Regelrådet - Årsrapport 2017

34 REGELRÅDET Velges det smarteste alternativet? Det er en gjennomgående utfor- dring at høringsnotatene ikke gir tilstrekkelig informasjon og opplys- ninger om virkningene for nærings- livet til at Regelrådet kan fastslå ommålet nås uten unødvendige byrder for næringslivet. I hele 77 prosent av sakene som Regelrådet har uttalt seg til har rådet ikke kun- net fastslå ommålet oppnås til en relativt lav kostnad for næringslivet, enten fordi høringsnotatet ikke gir informasjon som gjør det mulig å vurdere problemstillingen, eller at høringsnotatet ikke gir tilstrek- kelig informasjon til at Regelrådet kan konkludere. I kun 1 av 5 saker Regelrådet har uttalt seg i har vi vurdert at målet med regelforslaget oppnås til en relativt sett lav kost- nad for næringslivet. Høringsfrister Ifølge utredningsinstruksen skal høringsfristen ved forslag til lov og forskrift normalt være tre måneder, og ikke mindre enn seks uker. Av de sakene Regelrådet har kartlagt i 2017, har om lag 1 av 10 saker hatt kortere høringsfrist enn seks uker. Av disse var det bare fem saker (23 prosent) som hadde rett til kortere frist. Bakgrunn for forslagene: nasjonalt og internasjonalt Regelrådet har kartlagt om bak- grunnen for forslagene til endret regelverk i Norge er EU, annen internasjonal avtale eller om det er rene nasjonale initiativer til regelverksendring. Av EU-relaterte høringer er 2 av 3 utsendt av direktorater. Dette er da i hovedsak forslag til forskrifter eller forskriftsendringer. Mattilsynet er den underliggende myndigheten som har sendt flest slike forslag på høring. Finansdepartementet er det departementet som har sendt klart flest forslag til regelverksendringer som stammer fra EU på høring i Figur 13 Hva er bakgrunnen for regelverksforslaget? Andel av alle initiativ. I prosent. 66 % Nasjonalt initiativ Internasjonalt initiativ 34 % ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER