Regelrådet - Årsrapport 2018

10 REGELRÅDET REGELRÅDET OPPSUMMERT Vi vurderer at om lag halv­ parten av forslagene ikke inneholdt et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for innføring av nytt regelverk. ressursene til disse virksomhetene er ofte deres viktigste knapphets­ faktor. Terskelen for å innføre nye byrder overfor disse, i form av rap­ porteringskrav eller andre admi­ nistrative plikter, må være høy. Bakgrunnen for de utsendte høringene er variert. I om lag 54 prosent av sakene har forslagene rot i nasjonale initiativer. I de resterende sakene kommer forsla­ gene som følge av EØS eller annet internasjonalt samarbeid. Mange av de sistnevnte høringsforslagene er enten direktiver eller forordnin­ ger, hvor Norge har lite handlings­ rom. Regelrådet jobber likevel for at det eksisterende handlingsrom­ met skal tydeliggjøres. Av ulike grunner kan det se ut til at vi i Nor­ ge ofte velger strenge tolkninger av nytt EU-regelverk. Kartleggingen av nye regelverks­ forslag som gjelder næringslivet viser dessverre at det er betydelig rom for forbedring; - På tross av politisk mål om forenkling, foreslås det forenk­ ling i kun 1/4 av alle sakene som sendes ut på høring. - Nye lov- og forskriftsforslag skal inneholde utredning av alterna­ tive løsninger på et definert problem. Dette mangler i om lag 46 prosent av sakene vi har kartlagt. - I om lag 1/5 av sakene som regulerer næringsliv, er ikke virkningene reguleringen vil ha på kostnader og byrder for næ­ ringslivet beskrevet. Ifølge SSB har 90 prosent av virksomhetene (utenfor offentlig sektor) mindre enn 10 ansatte. Hensynet til små- og mellomstore bedrifter er derimot bare diskutert i 10 prosent av alle høringsforslag. - Det er gjennomgående lite tallfesting av konsekvensene (kost/nytte) for næringslivet. Det er også lite fokus på digitali­ sering, og vi savner ofte vurde­ ring av om konkurranseforhol­ dene blir påvirket. Resultatene av kartleggingen forteller oss at utredningskvaliteten av nye forslag til regelverk har et betydelig forbedringspotensial. En viktig virkning av kartleggingen er at vi får et datamateriale som bely­ ser om kvaliteten på utredningene bedres over tid. Det overrasker oss at departementene og direktorate­ ne ikke ønsker å bli betydelig bedre på dette, og ikke minst at politiker­ ne ikke stiller større krav til kvalitet