Konferanse om reguleringspolitikk avholdt i Oslo

19. juni 2019

Den 13.-14. juni 2019 i Oslo fant den ellevte OECD-konferansen i rekken «Measuring Regulatory Performance» sted. Regelrådet og Direktoratet for Økonomistyring var sammen vertskap for konferansen.

Konferansen samlet mer enn 100 deltakere både fra Norge og flere OECD-land for å dele erfaringer og utveksle kunnskap om god reguleringspolitikk. Deltakerne hadde bakgrunn fra offentlig forvaltning, akademia, næringsliv og organisasjoner. Også RegWatchEurope, Verdensbanken og EU-kommisjonens regelråd (Regulatory Scrutiny Board) var representert.

«Measuring Regulatory Performance»

«Measuring Regulatory Performance» er navnet på en serie fagkonferanser for OECD-komiteen for reguleringspolitikk (Regulatory Policy Committee). Konferansen arrangeres årlig, og er en arena for internasjonalt arbeid med reguleringspolitikk.

Regulatory Policy Committee

Regulatory Policy Committee (RPC) ble opprettet i 2009, og er en plattform for å bistå medlemslandene med å bygge og styrke sine reguleringsreformer. Dette gjøres blant annet gjennom å dele kunnskap om videreutvikling og tilpassing av regelverk, verktøy og institusjoner.

Et av komiteens mål er å fremme strategiske, kunnskapsbaserte og innovative løsninger for det offentlige ved å utvikle en global visjon for reguleringspolitikk og styring. Et overordnet mål er å styrke offentlig styring ved å fremme reguleringspolitikk som fører til høy kvalitet og et lovverk som sikrer åpenhet, legitimitet, ansvarlighet og respekt for loven.

Direktoratet for økonomistyring er ansvarlig koordinator for Norges medlemskap i OECDs Regulatory Policy Committee. Regelrådet er med i den norske delegasjonen til komiteen. Du kan lese mer om den norske delegasjonens arbeid i komiteen her.

Hvordan lage fremtidsrettet regulering?

Tittelen for årets konferanse var «The Future of Law-Making». Temaet var hvilke utfordringer og muligheter nye transformative teknologier representerer for reguleringspolitikken. En av utfordringene er at myndigheter ofte mangler kunnskap og erfaring når de skal regulere disse nye teknologiene. Omfanget, kompleksiteten og tempoet i endringene gjør dette krevende.

Finansministeren åpnet konferansen og viste blant annet til OECDs viktige arbeid på dette feltet. Her kan du lese ministerens tale.

Tradisjonelle reguleringsverktøy fortsatt viktige

Konferansen drøftet om og hvordan tradisjonelle reguleringsverktøy, som konsekvensutredninger og evalueringer, kan justeres for å fange opp utfordringene knyttet til nye teknologier. Et hovedpoeng som kom frem, er at verktøyene fremdeles er viktige, og at de må anvendes enda bedre enn mange gjør i dag.

Data til evaluering

Ny teknologi gir nye muligheter for fremtidens reguleringspolitikk. Teknologiene kan brukes til å skaffe data for å evaluere om reguleringer virker, og til å beregne effekter av nye reguleringsforslag. Et viktig budskap fra en interessant paneldebatt (som du kan se på video lenger ned i artikkelen) er at reguleringsmyndigheter trenger data-infrastruktur og kompetanse for å kunne nyttiggjøre seg av slike muligheter.

Direktøren ved Estlands Statistiske byrå fortalte om tilnærmingen de har valgt for å tilrettelegge for bedre databruk i konsekvensvurderinger. Utfordringer med personvern, datasikkerhet, dataeierskap, datadeling og data som offentlig gode var andre tema som ble debattert.

Internasjonalt samarbeid og veien videre

Ulike tilnærminger til å oppnå smartere regulering i en verden i rask endring ble debattert. Hvordan skal vi sikre at ny teknologi gir oss bedre produkter og tjenester samtidig som uheldige risikomomenter knyttet til eksempelvis konkurransevilkår, datasikkerhet, skatteunndragelse, sikkerhet og miljø blir ivaretatt? Her vil OECD-komiteen jobbe videre. Betydningen av internasjonalt samarbeid på dette feltet ble anerkjent.