16. desember la Finansdepartementet NOU 2016:27 Ny lovgiving om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering II ut på høring. I sin uttalelse om forslaget, har Regelrådet stilt seg kritisk og mener at den ikke er utredet godt nok.
I NOU: 2016:27 foreslår lovutvalget blant annet en ny hvitvaskingslov. Hvitvaskingslovutvalgets mandat har vært å foreslå nye regler til gjennomføring av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv som har som mål å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. De viktigste lov- og forskriftsforslagene er:
- Opprettelse av et administrativt sanksjonsregime. Aktuelle sanksjoner kan være overtredelsesgebyr, administrativt rettighetstap, formell advarsel og offentlig kunngjøring.
- Innføring av beløpsgrense ved kontantvederlag for forhandlere av varer, som alternativ til rapporteringsplikt. Flertallet anbefaler en rapporteringsplikt for transaksjoner over 40 000 kr hvor det betales med kontanter.
- Opprettelse av register over reelle rettighetshavere.
- Flere foretak blir rapporteringspliktige, og det blir endring av innholdet i rapporteringsplikten.
Leder for Regelrådet, Sandra Riise, sier følgende om forslaget:
Lovforslagene som anbefales i NOU 2016:27 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering omfatter i særlig grad finansnæringen i Norge, men også resten av næringslivet er i noen grad omfattet. Regelrådet vil understreke at selv om de samfunnsmessige hensynene er så viktige som formålene bak regelverk mot hvitvasking og terrorfinansiering er, så må kostnadene for det berørte næringsliv beregnes eller beskrives.
Regelrådet uttalte seg om NOUen den 13. februar, og i sin uttalelse påpeker Regelrådet at utredningen til forslaget ikke oppfyller minstekravene for statlige utredninger og at forslaget er «Mangelfullt utredet når det gjelder konsekvenser for næringslivet». Uttalelsen konstaterer videre at «Det foreligger ingen beregninger av økonomiske kostnader eller gevinster som følge av nytt regelverk, hverken for den enkelte virksomhet eller samfunnet for øvrig. Det er ikke mulig for Regelrådet å vurdere om disse endringene bidrar til å nå målsetting til relativt sett lavest kostnad for næringslivet.
Riise sier følgende om Regelrådets vurdering:
Det er viktig at det synliggjøres hvor stor belastningen på næringslivet blir. Det bør i tillegg utredes hvilke tiltak som kan gjøre innføringen lettere og mindre kostnadskrevende for næringslivet.