Rødt fra Regelrådet på nye havbruksregler

3. juli 2017

Regelrådet mener nytt forslag om tilleggsregler for implementering av vekstsystem for norsk lakse- og ørrettoppdrett har store svakheter. Virkningen av forslaget er ikke tallfestet, konkurranse-situasjonen er ikke godt nok belyst.

Nærings- og fiskeridepartementet har foreslått tillegg i reglene for implementering av det nye vekstsystemet for norsk lakse- og ørrettoppdrett. Justeringene skal blant annet bidra til at alle oppdrettere skal kunne drive i to produksjonsområder og klargjøre premissene for å få vekst etter reglene for unntak fra handlingsregelen. Regelrådet har denne uken overlevert sin uttalelse til departementet, og har i sin uttalelse påpekt flere svakheter ved høringen, som de har stemplet rødt.

Utredningen tilfredsstiller ikke kravene i utredningsinstruksen når det gjelder synliggjøring av konsekvensene for næringslivet, forklarer leder av Regelrådet Sandra Riise.

Store hull i begrunnelsen

Hverken konsekvensene for konkurransesituasjonen internt i næringen, eller de positive virkningene ved det valgte alternativet for regelendringen er ytterligere beskrevet eller forklart:

Dette gjør at det er vanskelig å forstå hvorfor det aktuelle alternativet foreslås fremfor andre. Vi savner en analyse av kostnadsvirkninger for næringen til grunn for forslaget, sier Riise.

Regelrådet har i sin prioritering vektlagt at lakse- og ørretoppdrett er en økonomisk svært viktig næring for Norge:

Virkningen av forslaget er ikke tallfestet, og konkurranse-situasjonen er ikke godt nok belyst, uttaler Riise. Det er en svakhet ved høringen at det ikke omtales hvilke tiltak som skal settes inn for å få til en vellykket gjennomføring.

Komplisert språk og begrepsbruk

Regelrådet peker også på at språkbruken i høringen kan være fremmedgjørende eller skape en høyere terskel for uttalelse, om man ikke kjenner næringen godt:

En annen stor svakhet er at språk og begreper i utredningen er svært kompliserte om man ikke har kjennskap til terminologien og er godt innsatt i forhold internt i næringen. Dette kan medføre at færre høringsinstanser kan ha et godt nok grunnlag å uttale seg på. Høringsnotater bør i seg selv kunne gi tilstrekkelig grunnlag for uttalelser, avslutter Riiser.

Regelrådet ga høringsuttalelse i august i fjor i sak 46/2016 – forslag til regelverk for å implementere nytt system for kapasitetsjusteringer i lakse- og ørretoppdrett. Høringsnotatet som er sendt ut nå gjelder diverse forslag til endringer i forbindelse med implementering av nytt system for kapasitetsjusteringer i havbruksnæringen.

Her kan du lese Regelrådets uttalelse i sin helhet.