Bakgrunnen for, og målet med forslaget er godt beskrevet. Finanstilsynet har utredet alternative utforminger av kriteriet, men utredningen har svakheter. Tilsynet tilråder at alle banker med utlånsandel til bedriftsmarkedet på over 10 prosent i én eller flere regioner skal identifiseres som systemviktige. Tilsynet foreslår videre at alle systemviktige foretak ilegges det samme tilleggskravet til ren kjernekapitaldekning på to prosentpoeng. Regelrådet registrerer at tilsynet ikke tilråder en differensiering i bufferpåslaget etter systemviktighet slik Baselrammeverket anbefaler. I høringsbrevet har departementet kort gjort rede for konsekvensene for finansforetakene. For en beskrivelse av de samfunnsøkonomiske konsekvensene viser departementet til Nasjonalbudsjettet 2017 der det står at: «mer egenkapital i bankene gir en gevinst ved å redusere faren for bankkriser, som er svært kostbare for samfunnet, og kan ha en samfunnsøkonomisk kostnad ved at utlånsrentene kan øke dersom bankenes finansieringskostnader øker». Regelrådet mener at denne avveiningen ikke er tilstrekkelig utredet i høringsdokumentene. Endringer i bankenes utlånspraksis i normaltider som følge av forslaget, burde også være drøftet. Videre mener Regelrådet at konkurranse-virkninger av forslaget burde vært utredet. På denne bakgrunn mener Regelrådet at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet.
Finansdepartementet skriver i sitt høringsbrev at de ikke har foretatt noen vurdering av tilsynets forslag før det sendes på høring. Regelrådet mener dette er en svakhet ved høringsnotatet. Etter Regelrådets oppfatning er det særlig viktig at departementet vurderer avveiningen mellom gevinst ved å redusere faren for bankkriser opp mot kostnaden forbundet med strammere utlånspraksis og potensielt lavere verdiskapning i normaltider.