Finansforetaksloven §1-7 gir hjemmel for Finansdepartementet (FIN) til å gi forskrift med nærmere krav til finansinstitusjoner med formål å fremme finansiell stabilitet. Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig ble fastsatt i juni 2015 med varighet 1.7.2015-31.12.2016, med mindre en evaluering viser at det fortsatt er behov for forskriften. I brev til Finanstilsynet har FIN blant annet bedt om en vurdering av hvorvidt forskriften bør avvikles, videreføres eller justeres.
Det er Finanstilsynets svarbrev til FIN som utgjør høringsnotatet i saken. FIN ber i sitt høringsbrev om eventuelle merknader til Finanstilsynets forslag. Finanstilsynet foreslår at forskriften videreføres med innstramminger. Bankenes adgang til å fravike kravene til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling i forskriften foreslås primært fjernet. Subsidiært foreslås det at adgangen settes til maks 4 % av nye lån, beregnet i beløp pr. kvartal.
Regelrådets vurdering av forslaget er at konsekvensutredningen har svakheter i forhold til kravene i utredningsinstruksens punkt 2-1 og 2-2. Beslutningsgrunnlaget om regelverkets påvirkning på næringslivet vil kunne bli forsvarlig med endringer:
- Bedre beskrivelse av effekten av videreføring av forskriften og foreslåtte innstramminger for
berørt næringsliv, hovedsakelig banksektoren. Dersom forslagene ikke medfører økt
ressursbruk eller har andre virkninger må dette underbygges. - Gjennomføre en forenklet analyse med mer strukturert beskrivelse av kostnader og nytte,
usikkerhet og fordelingsvirkninger samt en vurdering av om nyttevirkningene er større enn
kostnadsvirkningene. - Tydelige effektmål og grunnlag for fremtidig evaluering av tiltaket.