Regelrådet ble etablert i 2016 for å styrke beslutningsgrunnlaget for nye lover og regler, og har nå kommet med sin første årsrapport.
Mangelfullt beslutningsgrunnlag for politiske vedtak kan svekke verdiskaping og konkurransekraft for det norske næringslivet. Regelrådet ble dannet for å bøte på dette. Siden arbeidet startet i juni 2016, har Regelrådet erfart at det er et stort potensial for å bedre beslutningsgrunnlaget ved nye høringsforslag.
I årsrapporten har Regelrådet gjennomgått flere saker om nye lov- og forskriftsforslag. Regelrådets leder, Sandra Riise, oppsummerer:
I 2016 analyserte og uttalte vi oss om 20 utredninger til lov- og forskriftsforslag fra myndighetene. I syv av sakene vurderte vi at forslagene ikke var utredet godt nok, og litt under halvparten hadde betydelige svakheter. Det var bare fem av de 20 lov- og forskriftsforslagene som var tilstrekkelig utredet.
Mellom oktober og desember 2016 utførte vi en kartlegging av innholdet i alle 95 lov- og forskriftsforslag med relevans for næringslivet som ble sendt på høring i perioden. Bare fem prosent av disse omtalte konsekvensene for små bedrifter.
Mål om 80 prosent
Regelrådet mener det bør være et mål at minst 80 prosent av utredninger til nye lover og forskrifter er tilfredsstillende allerede før offentlig høring. Riise forklarer at dette kan bli en realitet:
Dette er langt fra dagens situasjon, men erfaring fra andre land viser at det er mulig.
I Storbritannia, der et tilsvarende regelråd ble etablert i 2009, har man oppnådd resultater på dette nivået:
Vi tror at systematisk arbeid for bedre beslutningsgrunnlag og kvalitetssikring av nye lov- og forskriftsforslag kan gi bedre rammevilkår for næringslivet i Norge.
Her kan du bla deg gjennom Regelrådets årsrapport i sin helhet.