Det er tverrfaglig politisk enighet om at forenkling må stå på agendaen. Regelrådet ble invitert til konferansen for å fortelle om våre resultater så langt – og veien videre. Nedenfor følger vår oppsummering av konferansen.
Med en bred målgruppe bestående av politikere, forvaltning og næringsliv, var fellesnevneren klar da NHO, Revisorforeningen og Regnskap Norge inviterte til Forenklingskonferansen: Interesse for regelverksutvikling og forenkling. Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO, åpnet konferansen med å peke på det brede arbeidet som gjøres for forenkling i Norge. Blant annet trakk hun frem Regelrådet som et ungt organ som har stått på for å oppfylle sitt mandat.
Digitalisering = forenkling?
Digitalisering og forenkling var gjennomgående i dagens foredrag. Skattedirektør Hans Christian Holte fortalte om digitalisering i Skatteetaten og hvorvidt digitaliseringen er et forenklingsprosjekt. Holte gikk inn på det faktum at det kan ta tid å omsette digitalisering til forenkling, og at et viktig moment er balansen mellom personvernhensyn og forenkling. Skatteetaten ser store potensialer for forenkling, spesielt for næringslivet.
Det må tas hensyn til de små bedriftene
Direktøren for digitalisering og fornying i Abelia, NHO, Christine Korme holdt et engasjert innlegg om digitalisering i det offentlige og hvorvidt det blir enklere for næringslivet. Hun kunne fortelle at fra 2003-2014 har en hovedvekt av nye arbeidsplasser kommet i nyetablerte bedrifter med færre enn 10 ansatte. Korme pekte på at det er de små virksomhetene som skaper arbeidsplassene, og disse må hensyntas når vi forbedrer og forenkler.
Disse temaene tok Sandra Riise opp igjen da hun holdt sin presentasjon «Regelrådet ett år – hva er oppnådd og hvor går veien videre?». Riise ga tilhørerne en innføring i Regelrådets arbeid, og kartleggingen av utredninger som er gjort.
Vår kartlegging viser at kun 8 % av høringsforslagene hittil i 2017 tar hensyn til små bedrifter. Dette er oppsiktsvekkende. Vi mener at gode regler krever gode beslutningsgrunnlag. Alternativer skal vurderes for å finne løsningen som er minst mulig belastende for næringslivet. Det må også være tydelig i beslutningsgrunnlaget hvem som faktisk blir berørt av endringene.
Konkrete resultater
Regelrådet har i 2017 hatt flere overleveringsmøter med departementer i forbindelse med at Regelrådet gir uttalelser i en sak. Disse møtene er verdifulle da de gir ringvirkninger, og bidrar til konkrete tiltak fra departementets side. Et eksempel på dette er forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av landbruksbygg og midlertidige bygg, hvor departementet utsatte høringsfristen og vil publisere tilleggsopplysninger etter møtet med Regelrådet.
Riise trakk også fram to saker som Regelrådet har stoppet, fordi forslaget ikke kunne tjene målet som var satt.
Vi ga rød uttalelse til Dagligvareportalen, nå appen «peiling», i august, og i mars 2017 stemplet vi rødt for kontantberedskap. I disse sakene mente vi at det var usikkert om målet som var satt ville nås på den beste måten med de tiltakene som var foreslått. Her må Regelrådet noen ganger være harde i sin uttalelse, men vi ser også at dette gir resultater.
Riise avsluttet med å peke på et viktig moment:
Utviklingen i næringslivet går fort. Endringene er mange og prosessene er dynamiske. Nettopp derfor er kontakten med næringslivet viktig. Regelrådet har en unik plassering mellom forvaltning og næringsliv.
Riise utfordret deltagerne fra næringslivet på hvordan samspillet med Regelrådet best kunne foregå.
Internasjonal erfaringsutveksling
Videre fortsetter Regelrådet sitt internasjonale samarbeid, hvor viktig erfaringsutveksling foregår. Dette kunne Paul Mollerup, leder for det danske Implementeringsrådet, bekrefte i sitt foredrag, hvor han pekte på at det kan være verdifullt å se på beste praksis og erfaringer hos andre land.
Mollerup ga en innføring i det danske Implementeringsrådet sitt arbeid og organisering, som skiller seg fra Regelrådets organisering. Men målene er de samme: Forenkling og færre byrder for næringslivet.
Deltagerne fikk også presentert Næringslivsundersøkelsen 2017, hvor det blant annet kom fram at 41 % av de spurte i svært liten grad opplever forenkling. Dette viser at på tross av mye godt arbeid trenger ikke følelsen av en enklere hverdag inn hos de næringsdrivende. Er det på tide å tenke helt nytt? Det var bred enighet om at alle har en jobb å gjøre i årene som kommer.