Direktoratet foreslår å skjerpe dagens krav til energifleksible varmesystemer. Konkret forslås det å forskriftsfeste at bygninger over 1000 m2 oppvarmet BRA skal ha energifleksible varmesystem som dekker minimum 80 prosent av normert netto varmebehov. Dette er en oppjustering fra minimum 60 prosent som er angitt i forskriftsveileder, og innebærer at hovedinnretningen i energiforsyningskravet opprettholdes.
Regelrådet vurdering av utredningen er at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet, jf. utredningsinstruksen pkt. 2-1.
Regelrådet vil likevel innledningsvis gi uttrykk for at det er positivt at det i forslaget legges til rette for å opprettholde fleksibilitet i energiforsyningsløsninger. På denne måten kan næringen utnytte ny teknologi og unngå unødvendige bindinger ved valg av løsninger for varmedistribusjon i bygg.
Regelrådet vil påpeke at det er vanskelig å se sammenhengen mellom anmodningsvedtakene fra Stortinget og forslaget i høringsnotatet. Etter Regelrådets vurdering burde direktoratet gitt mer informasjon om hvorfor det konkrete forslaget etter deres vurdering best følger opp formålet med anmodningsvedtakene. Direktoratet burde også beskrevet nærmere hva som er formålet med høringen og hva direktoratet ønsker å oppnå med forslaget. Regelrådet presiserer at det er viktig at problemstillingen og målsetningen med forslaget er klart beskrevet. Mangelfull beskrivelse av problemstillingen og målsetningen i denne type saker bidrar til å svekke høringsinstituttet fordi høringsinstansene må bruke tid og ressurser på å forstå hvorfor forslaget er fremsatt.
For øvrig mener Regelrådet at de viktigste kostnadsvirkningene for næringslivet av det valgte tiltaket er godt utredet, men at det er svakheter i drøftelsen av nyttevirkningene. Høringsnotatet inneholder videre ikke en vurdering av alternative tiltak og virkninger av disse. På denne bakgrunn er det ikke mulig for Regelrådet å vurdere om målene oppnås til en relativt sett lav kostnad for næringslivet.