Regelrådets oppgave er å vurdere det faglige grunnlaget for forslag til nye lover og forskrifter som påvirker næringslivet. Disse vurderingene tar utgangspunkt i utredningsinstruksen og de kjennetegn på en god utredning som listes opp der. Det første stadiet i vår vurdering av en enkelt sak er det vi kaller kartlegging, og det gjør vi med alle forslag til nye lover og forskrifter som gjelder næringslivet. Vi gjør dette for å velge ut hvilke saker som vi skal prioritere å gå dypere inn i, og for å følge utviklingen i utredningskvaliteten. Vi prioriterer og avgir rådgivende uttalelser i de sakene som påvirker næringslivet mest. I 2019 kartla vi 320 saker, om lag det samme som året før.
Forenkling i kun ¼ av alle sakene som sendes på høring
Regelrådets kartlegging av forslag til nytt eller endret regelverk som berører næringslivet har avdekket at forslagene ofte er ufullstendig utredet, herunder at alternativer til regulering ofte ikke er vurdert. Gjennomgående bedre utredninger vil bidra til å gi bedre grunnlag for høringssvar, bedre beslutningsgrunnlag og ventelig færre unødvendige byrder for næringslivet. På tross av politisk mål om forenkling, foreslås det forenkling i kun 1/4 av alle sakene som sendes ut på høring.
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, ga i 2012 ut en omfattende anbefaling innenfor feltet regelverksutvikling (Recommendation of the Council on Regulatory Policy and Governance). Anbefalingen understreker behovet for å alltid utføre en faglig analyse av virkningene av nytt og endret regelverk, og sier videre at alle land bør ha “et stående organ som har som oppgave å undersøke om forslagene til regelverk er tilstrekkelig utredet og fremstår som kostnadseffektive. Rapporten OECD Regulatory Policy Outlook for 2018 beskriver etableringen av Regelrådet i Norge som en viktig og påkrevet reform.
Regelrådet følger ekstra godt med på reguleringer som gjelder alle næringer
Kartleggingen viser at mange norske næringer har en jevn strøm av nye og til dels inngripende reguleringer hvert år. Noen av reguleringene medfører økte kostnader og Regelrådet har særlig oppmerksomhet på nye reguleringer som gjelder alle næringer og som dermed er viktige for hele økonomien. Det gjelder særlig regnskaps- og revisjonsfeltet, inkludert rapporteringskrav av ulike slag, samt reguleringer som berører skatteplikt eller påvirker finansiering og betalingsformidling.
En del sentrale næringer, slik som industri, skogbruk og fiske, inkludert akvakultur, har mange reguleringer knyttet til sikkerhet, miljøpåvirkning og energibruk. Disse næringene er konkurranseutsatte, og effektiv regulering av denne gruppen av næringer er viktig for verdiskapingen i Norge og for bedriftenes evne til å konkurrere på verdensmarkedet.
Småbedrifter ekstra utsatt for dårlig gjennomtenkte reguleringer
Effektive og gode reguleringer handler mye om å ta tilbørlig hensyn til små og mellomstore bedrifter. Den administrative kapasiteten i mange småbedrifter knytter seg ofte til daglig leder alene og reguleringer som er dårlig gjennomtenkt for små bedrifter kan bli tidstyver som går ut over bedriftens verdiskaping.
Litt over halvparten av sakene Regelrådet gjennomgår er rent nasjonale initiativer. I de resterende sakene kommer forslagene som følge av EØS eller annet internasjonalt samarbeid. Mange av de sistnevnte høringsforslagene er enten direktiver eller forordninger, hvor Norge har lite handlingsrom. Regelrådet jobber likevel for at det eksisterende handlingsrommet skal tydeliggjøres. Av ulike grunner kan det se ut til at vi i Norge ofte velger strenge tolkninger av nytt EU-regelverk.