Hva skjer i saker etter at Regelrådet har uttalt seg? I 2020

Illustrasjon
Regelrådets uttalelse er kommentert i over halvparten av sakene der det foreligger beslutningsdokumenter. Der vi har gitt en rød uttalelse, er uttalelsen kommentert i 68 prosent av sakene. Foto: Colourbox

Vi har forsøkt å spore om uttalelsene fra Regelrådet har hatt en effekt på utfallet i høringssaker. Vi finner at Regelrådet er relativt ofte nevnt når det foreligger offentlige beslutningsdokumenter, og vi har funnet flere eksempler der Regelrådets uttalelse har bidratt til endringer etter høringen. Vi har erfart at det i forskriftssaker ikke er like enkelt å se hva som skjer etter at høringen er ferdig, da det ofte ikke foreligger offentlige beslutningsdokumenter. Dette prosjektet begrenser seg til å gjennomgå de sakene der det foreligger offentlig dokumentasjon på at Regelrådets uttalelse enten er nevnt eller har hatt en påvirkning. Prosjektet plukker ikke nødvendigvis opp andre effekter av Regelrådets uttalelser, for eksempel effekter på utredningskvaliteten i senere saker.

109 saker er gjennomgått for å se om Regelrådet uttalelse har gitt effekt

Hvert år gjennomgår sekretariatet for Regelrådet alle saker hvor Regelrådet har uttalt seg. Formålet er å se hva som har skjedd med sakene og om vi kan spore opp om uttalelsene har hatt en effekt på utfallet i saken.

Hva er en uttalelse?

En uttalelse er et offentlig høringssvar som er behandlet i og vedtatt av Regelrådet. Gjennom uttalelser vurderer rådet om forslag til nytt eller endret regelverk er tilstrekkelig utredet («grønn uttalelse»), om utredningen har svakheter («gul uttalelse») eller ikke er tilstrekkelig utredet («rød uttalelse»). Regelrådet skal ta stilling til om det er gjennomført konsekvensvurderinger etter de krav som utredningsinstruksen stiller, og om virkningene for næringslivet er tilstrekkelig kartlagt. I uttalelsene gir vi også en vurdering av hvorvidt nytt eller endret regelverk er utformet slik at målene oppnås til en relativt sett lav kostnad for næringslivet.

 

Sommeren 2019 ble alle 109 sakene Regelrådet har gitt uttalelse til fra oppstart i 2016 til juni 2019 gjennomgått. Arbeidet baserer seg i hovedsak på «ordsøk» i offentlige beslutningsdokumenter. Vi kan ikke automatisk plukke opp effekter av Regelrådets uttalelser som ikke er dokumentert skriftlig av ansvarlig departement/direktorat. Vi kan heller ikke plukke opp effekten uttalelsene kan ha på utredningskvaliteten i senere høringer, eller endrede interne rutiner for konsekvensutredninger i departementer/direktorater.

Foreligger det offentlige beslutningsdokumenter?

For å kunne undersøke om Regelrådets uttalelse har hatt en effekt må saken være ferdigbehandlet og ansvarlig departement/direktorat dokumentert at de har fulgt opp uttalelsen. Per juli 2019 var i overkant av 3 av 4 saker Regelrådet uttalte seg til i perioden 2016-2018 ferdigbehandlet.

I mange av sakene Regelrådet uttalte seg til i 2018 og 2019, foreligger det ikke beslutningsdokumenter på nåværende tidspunkt. Regelrådet erfarer at vurderinger av høringsinstansenes innspill sjeldent er offentlig tilgjengelig informasjon i forskriftssaker. En stor andel av sakene Regelrådet uttalelser seg til er nettopp forskriftssaker. Det kan derfor være flere saker der Regelrådets uttalelse har hatt en effekt, uten at dette er dokumentert, og dermed ikke fanget opp i dette prosjektet. Per juli 2019 forelå det beslutningsdokumenter i 45 av 109 saker.

Hvilke dokumenter blir gjennomgått?

Vi søker i lovproposisjonen og innstillingen i forbindelse med lovforslag. Lovforslag behandles i Stortinget, og lovproposisjon og innstilling er offentlig tilgjengelig informasjon. Ansvarlig departement gjengir sine vurderinger av høringsinstansenes innspill i lovproposisjonen. 

Forskrifter kan fastsettes av Kongen i statsråd, av departementer eller direktorater. I forskriftssaker er det sjeldent offentlig tilgjengelig dokumenter. I enkelte tilfeller er vurderinger av høringsinstansenes innspill offentlig tilgjengelig, men i mange tilfeller publiseres det kun en kort pressemelding.

 

Kan Regelrådets uttalelser spores i beslutningsdokumentene?

Regelrådets uttalelse er kommentert i over halvparten av sakene der det foreligger beslutningsdokumenter (45 saker).

  • Der vi har gitt en rød uttalelse, er uttalelsen kommentert i 68 prosent av sakene.
  • Der vi har gitt grønn uttalelse, er uttalelsen kommentert i 54 prosent av sakene.
  • Der vi har gitt gul uttalelse, er uttalelsen kommentert i 47 prosent av sakene.

Det er i de røde sakene vi oftest har sett at Regelrådet har hatt en effekt. I en rød uttalelse vil Regelrådet påpeke konkrete mangler i utredningen, og ofte komme med forslag til hvordan utredningen kan forbedres. Vi ber også om et møte med ansvarlig departement eller direktorat. I flere av sakene der vi har sett at uttalelsen har hatt en effekt, har det vært avholdt et slikt møte. Det er også de røde uttalelsene som oftest refereres til av andre høringsinstanser og blir nevnt i media.

Vi har funnet flere tilfeller der Regelrådets uttalelse har hatt effekt

Vi har funnet effekter av Regelrådets uttalelser på høringsprosess og utredningskvalitet. Høringsfristen har blitt forlenget i saker der vi har påpekt kort høringsfrist, og det har blitt publisert tilleggsutredninger både mens saker fortsatt har vært på høring og i etterkant av høring.

Vi har sett at ansvarlig departement eller direktorat har tatt hensyn til Regelrådets innspill om byrder for næringslivet i endelig utforming av regelverk. I noen saker har frist for innføring av regelverk blitt utsatt, noe som gir virksomhetene mer tid til å omstille seg. Til høringen om forslag til styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten på likestillingsområdet ga Regelrådet en rød uttalelse. Det opprinnelige forslaget var at virksomhetene skulle rapportere om lønnskartlegging hvert år, men dette ble endret til hvert annet år i det endelige forslaget, som følge av Regelrådets uttalelse.

Regelrådet ga en gul uttalelse til forslag til lov om forbud mot hold av pelsdyr. Regelrådet kritiserte, i likhet med en del andre høringsinstanser, forutsetningene for pelsdyrbøndenes anslåtte inntektstap. Flere punkter i uttalelsen ble nevnt i proposisjonen. I det endelige forslaget ble det gjort endringer i kompensasjonsordningen og kriteriene for omstillingsmidler.

Prosjektet skal gjennomføres årlig

Det kan ta noe tid fra en sak er på høring til den er ferdig behandlet. Vi kan derfor ikke si om Regelrådets uttalelser fra 2019 har hatt effekter før disse sakene er ferdigbehandlet og vi har hatt ny gjennomgang av beslutningsdokumentene. Vi håper at dette arbeidet over tid kan bidra til å belyse om Regelrådets uttalelse har effekter, hvilke effekter og om vi kan se endring over tid.

Har du innspill til dette arbeidet? Kontakt oss gjerne! marte.gronvold@regelradet.no eller merete.grott.grinde@regelradet.no