Regelråd i Europa

En rekke land har etablert regelrådsfunksjoner i samsvar med OECDs prinsipper for god reguleringspraksis. Her får du en kort presentasjon av regelrådene i Nederland, Tyskland, Storbritannia og Tsjekkia som alle er medlem av RegWatchEurope. Regelrådene i Sverige og Finland er også medlem av RegWatchEurope, og disse kan du lese mer om under Regelråd i Norden.

Nederland

Forløperen til Nederlands Advisory Board on Regulatory Burdens (ATR) ble etablert i 2000. ATR er et uavhengig organ som gir råd til regjeringen og parlamentet om hvordan reguleringsbyrdene kan minimeres for næringslivet, individer og profesjoner innenfor helse, utdanning, sikkerhet og velferd.

ATR består av tre medlemmer som arbeider på deltid. Medlemmene blir valgt gjennom en åpen konkurranse basert på relevant erfaring, ekspertise og kjennskap til samfunnet. Styret støttes av et sekretariat og en direktør som er ansatt i Ministry of Economic Affairs. ATR beslutter selv ansettelser og organiseringen av arbeidet innenfor sitt budsjett, og har mandatperioder på fire år.

ATR vurderer kvaliteten på utredningen av forslag til regelverk fra sentrale myndigheter som gir høye kostnader. De vurderer også kvaliteten på faktagrunnlaget og konsekvensutredningen som medfølger forslaget. ATR ser på utredningen av etterlevelseskostnader, administrative kostnader, forretnings-/næringslivskostnader, kostnader for individer, direkte kostnader og kostnader for spesifikke sektorer i tillegg til at de vurderer om alternative tiltak er utredet. ATR kan i forbindelse med sin vurdering foreslå mindre byrdefulle alternativer. De tar også i betraktning relevante resultater av evalueringer. Uttalelsene er rådgivende.

Styret velger selv hvilke reguleringer de behandler, og kan etter signaler fra næringslivet og samfunnet ellers gi regjeringen råd om aktuelle regulatoriske flaskehalser. De vurderer også om det er behov for regelverksreformer på enkeltområder, og legger til rette for og fremmer beste praksis for utredningsarbeid.

Tyskland

Tyskland etablerte Nationaler Normenkontrollrat (NKR) i 2006. NKR er en uavhengig myndighet som vurderer alle forslag til reguleringer fra regjeringen. NKR vurderer og gir uttalelser til konsekvensutredninger av forslag til regelverk med virkninger for innbyggere, næringsliv og offentlige myndigheter.

NKR består av ti oppnevnte medlemmer, inkludert en leder og en nestleder. Medlemmene har erfaring og kunnskap om offentlig administrasjon, politikk, næringsliv, foreninger og akademia. Komiteen støttes av et sekretariat bestående av femten statsansatte som bare arbeider for NKR.

NKR vurderer om retningslinjene for konsekvensutredninger følges, og om prosedyrene for blant annet offentlig høring, evaluering, og utredning av virkninger for små bedrifter etterleves. NKR har også kontakt med berørte interessenter på områder hvor reguleringskostnadene er høye, med mål om å foreslå mindre byrdefulle reguleringer. Videre overvåker NKR de sentrale myndighetenes arbeid med bedre reguleringer, og foreslår forbedringer av rammeverket for reguleringer. NKR fremmer også en koordinert og helhetlig tilnærming til utredningsarbeidet, og legger til rette for bruken av regulatoriske styringsverktøy. Samme med andre myndigheter gir de veiledning om bedre reguleringer og gir bistand og opplæring til statsforvaltningen i bruken av disse verktøyene.

NKR avgir uttalelse til lover, forskrifter og forslag fra EU. De gir også uttalelser til endringsforslag fra parlamentet, på forespørsel. Uttalelsene kan gis både på utredningsstadiet (det vil si om lag tidspunktet for interdepartemental høring) og til endelig forslag. NKR vurderer utredningen av etterlevelseskostnader, administrative kostnader, forretnings-/næringslivskostnader, kostnader for individer, kostnader for samfunnet og direkte kostnader, i tillegg til at de vurderer om alternative tiltak er utredet. De vurderer også om hensynet til små bedrifter er utredet. Når det gjelder forslag fra EU er det besluttet at regjeringen skal gjennomføre en egen kostnadsvurdering for Tyskland hvis de estimerte årlige etterlevelseskostnadene i hele Europa overstiger 35 millioner euro.

NKR har i samarbeid med regjeringen, statistikkbyrået, og interesserte delstater og kommuner, gjennomgått eksisterende administrative prosedyrer med sikte på å gjøre dem enklere og raskere. Videre har NKR siden 2013 systematisk evaluert alle reguleringsinitiativer med etterlevelseskostnader over 1 million euro hvert tredje til femte år. I 2015 ble regelen «one in, one out» innført i Tyskland etter forslag fra NKR. Regelen skal begrense byrdene for næringslivet.

Storbritannia

Regulatory Policy Committee (RPC) ble etablert i 2009. RPC er et uavhengig organ, knyttet til The Department for Business, Energy and Industrial Strategy (BEIS).

Komiteen består av åtte uavhengige eksperter med forskjellig bakgrunn, inkludert privat og offentlig sektor, næringsliv, jus og akademia. Medlemmene blir oppnevnt etter en åpen konkurranse basert på erfaring og nåværende kunnskap om næringsliv, arbeidsliv, forbrukerspørsmål og økonomi. Lederen og medlemmene må opplyse om hvilke faglige og personlige interesser som kan komme i konflikt med rollen som komitémedlem. Komiteen har et sekretariat med 22 ansatte (per mars 2018). Disse er ansatt i BEIS.

RPC vurderer kvaliteten på faktagrunnlaget og konsekvensvurderinger som har virkninger for økonomien, næringslivet, det sivile samfunnet, veldedige organisasjoner og andre ikke statlige-organisasjoner. Utredningene vurderes opp mot rammeverket for bedre reguleringer. Formålet er å sikre at beslutninger er basert på fakta og at de bidrar til effektive regler. RPC gir i dette arbeidet råd i form av uttalelser om:

• myndighetenes estimerte kostnader eller besparelser for næringslivet er nøyaktige og rimelige,
• myndighetene har forklart hvorfor ny regulering er bedre egnet enn ikke-regulatoriske eller frivillige alternativer,
• myndighetene har (der det er hensiktsmessig) minimert de regulatoriske byrdene for små og mikro virksomheter spesielt.

RPC vurderer i denne forbindelse beregningene av etterlevelseskostnader, administrative kostnader, forretnings-/næringslivskostnader, kostnader for samfunnet, direkte kostnader, indirekte kostnader og nytte.

RPC vurderer i utgangspunktet utredningen i forbindelse med offentlig høring, men de kan også vurdere utredningen i sluttfasen. Dersom konsekvensutredningen ikke er egnet til å oppnå formålet gir RPC råd om hva som må rettes før forslaget sendes på høring, hva som må rettes opp i sluttfasen, og hva som bør forbedres. Uttalelsene publiseres og kategoriseres som enten rød – «not fit for purpose» eller grønn – «fit for purpose». RPC har sanksjonsmyndighet, hvilket innebærer at forslaget krever en positiv (grønn) vurdering for å kunne fortsette.

RPC samarbeider også aktivt med næringslivet og næringslivets interesseorganisasjoner. I tillegg driver de også med aktiviteter direkte rettet mot regelverksutviklerne, blant annet produserer og oppdaterer de veiledere, og kan skreddersy opplæringsprogram for konsekvensutredninger.  

Tsjekkia

Regulatory Impact assessment Board (RIAB) ble etablert i 2011. Tsjekkia etablerte imidlertid allerede i 2007 en komité som skulle se på konsekvensutredninger av regelverk, men denne ble erstattet av RIAB i 2011.

RIAB er et permanent organ med ubegrenset mandatperiode og består av 18 eksterne eksperter – økonomer, advokater, representanter fra næringslivsforeninger, akademikere og andre eksperter. RIAB er en av arbeidsgruppene til den tsjekkiske regjeringens lovgivningsråd, som er det viktigste rådgivende organet for den tsjekkiske regjeringen.

Hovedoppgaven er å gjennomgå konsekvensutredninger av regelverk. RIAB undersøker først hvilke regelverksforslag som bør underlegges konsekvensutredning. Deretter tilbyr RIAB en uformell konsultasjon med hensyn til metodebruk i forbindelse med utkast til konsekvensvurdering. Og til slutt vurderer RIAB om konsekvensutredningen oppfyller kravene til konsekvensutredninger. RIAB kategoriserer sine konklusjoner på følgende måte: «anbefaler at lovgivningsrådet godkjenner», «anbefaler at lovgivningsrådet godkjenner forutsatt at gitte råd aksepteres», «anbefaler at lovgivningsrådet avbryter høringen til forslaget er revidert basert på grunnleggende kommentarer», og «anbefaler at lovgivningsrådet avviser forslaget på grunn av de grunnleggende kommentarene». Uttalelsene er rådgivende for lovgivningsrådet.

RIAB vurderer i sitt arbeid utredningen av etterlevelseskostnader, administrative kostnader, forretnings-/næringslivskostnader, kostnader for individer, kostnader for samfunnet, direkte kostnader, indirekte kostnader, nytte og kostnader for spesifikke sektorer i tillegg til at de vurderer om alternative tiltak er utredet. De vurderer også om hensynet til små bedrifter er utredet.