Regelrådet kartla 319 regelverksforslag i 2019, hvorav om lag 40 prosent var norske utredninger av EØS-saker. I disse sakene har forslaget bakgrunn i at Norge etter EØS-avtalen har en forpliktelse til å gjennomføre et nytt eller endret EU-direktiv eller EU-forordning i norsk rett.
Vi fant at EØS-sakene skilte seg fra de nasjonale forslagene på flere måter:
- EØS-sakene kom fra færre avsendere og gjaldt færre bransjer enn sakene med nasjonalt initiativ.
- EØS-forslagene var oftest forskriftsforslag.
- Det var en høyere andel EØS- saker med antatt små kostnader for næringslivet, men også noen store EØS-saker i 2019.
Last ned hele notatet
Videre vurderer vi at norske utredninger av EØS-relaterte regelverksforslag var mindre grundige og opplysende enn utredningene av de nasjonale forslagene:
- I mange regelverksforslag kom det ikke klart frem hvem som blir berørt.
- Virkninger for næringslivet blir omtalt sjeldnere i de norske utredningene av EØS-sakene enn i de nasjonale sakene.
- Det ble ikke utredet alternativer i over halvparten av de norske utredningene av EØS-sakene der det kunne være relevant.
- Hensynet til små bedrifter ble også sjeldnere vurdert i de norske utredningene av EØS-saker.