Vi kartlegger alle høringssaker innenfor vårt mandat og avgir uttalelser i et utvalg av saker som er særlig viktige for norsk næringsliv. Saker relatert til virusutbruddet er ikke vurdert for ordinær uttalelse, først og fremst fordi de aller fleste sakene hadde svært kort høringsfrist (fra ett døgn til åtte dager).
Gjennomgående god kvalitet på utredningene av covid-19-tiltakene
«Kartleggingen av covid-19 sakene avdekker flere interessante trekk», uttaler Regelrådets leder Sandra Riise. «Viktigst er kanskje at både høringsnotatene som ble sendt ut og høringssvarene, gjennomgående holdt god kvalitet til tross for at tidsbruken var en brøkdel av det en ser i ordinære høringsnotater».
Både de som foreslo det nye regelverket og de som sendte inn høringssvar la seg i selen og bidro til god utforming. «Det mest slående med dette er kanskje hva dette viser oss om de ordinære høringssakene – det kan gjøres mye for å forbedre beslutningsgrunnlagene når man har ordinære tidsfrister» uttaler Riise.
Flere inngripende tiltak ble ikke sendt på høring
Tiltakene i forbindelse med virusutbruddet som Regelrådet har gått gjennom, kan grovt sett deles i to kategorier. Tiltak for å begrense eller kontrollere smittespredning (smitteverntiltak) og tiltak for å avhjelpe næringslivet som følge av konsekvensene av smitteverntiltak. Sett fra bedriftenes side virket det kanskje noe tilfeldig hvilke saker som ble sendt på høring og hvilke som ikke ble det.
En del av de tiltakene med størst negative virkninger for næringslivet, var vedtak og anbefalinger hjemlet i allerede eksisterende lover og derfor ikke sendt på høring. En del av de avhjelpende tiltakene ovenfor næringslivet var regelverksendringer som ble sendt på høring, men det er også en del støttetiltak for næringslivet som ikke innebar regelverksendringer.
Flere forslag til digitalisering og forenkling er bare midlertidige
En tredjedel av sakene gjaldt reguleringer som skal gjelde for alle næringer (ikke næringsspesifikke reguleringer) og med ett unntak er alle forslagene midlertidig regelverk. Over halvparten av forslagene hadde en foreslått varighet på mindre enn seks måneder. I flere av forslagene er det oppgitt dato for oppheving i utkast til forskrifts eller lovtekst.
Over halvparten av sakene innebærer netto besparelser for næringslivet. Flere forslag gjelder digitalisering og/eller forenklinger for næringslivet.
God utredningskvalitet og gode høringssvar til tross for svært korte høringsfrister
Kvaliteten på utredningene er jevnt over like god som i ordinære høringer. Det er blant annet positiv å se at berørt næringsliv er identifisert i om lag ¾ av forslagene, det er faktisk en litt høyere andel enn vi normalt ser i høringssaker. Videre er virkninger for næringslivet vurdert i om lag 70 prosent av sakene og virkninger er tallfestet i nesten en femtedel av saker.
Høringsfristene har vært ekstremt korte med et gjennomsnitt på fire dager. Fire saker hadde kun et døgns frist. På tross av korte høringsfrister har det kommet inn mange høringssvar, i gjennomsnitt 17 høringssvar per høring. Høringene med et døgns frist har fått inn mellom 7 og 22 høringssvar. I over 70 prosent av forslagene er det gitt en begrunnelse for den korte høringsfristen.
Annet regelverksarbeid fortsatte i forvaltningen
Våre funn tyder også på at annet regelverksarbeid i stor grad ble opprettholdt under virusutbruddet. Vi har ikke sett noe fall i antall saker som ble sendt på høring i perioden mars – mai 2020 sammenlignet med samme periode i fjor.