Covid-19-relaterte regelverksforslag: ble virkningene utredet?

Illustrasjon av covid-19 og næringslivet
Basert på vår gjennomgang mener vi at det ikke er vesentlige forskjeller i utredningskvaliteten for disse høringsnotatetene sammenlignet med ordinære høringer. Foto: Colourbox
12. februar 2021

Regelrådet samler inn og kartlegger alle forslag til regelverksendringer som er sendt på høring, og som faller inn under Regelrådet mandat ved at de innebærer kostnader eller besparelser for næringslivet. Kartleggingen sikter mot å få en oversikt over utredningsarbeidet som ligger til grunn for forslagene. Siden mars 2020 har vi samlet inn data på covid-19-relaterte regelverksforslag. 

Over 70 prosent av covid-19-sakene gjaldt regler med varighet på under 12 måneder

Vi har observert at flesteparten av disse sakene var forslag til midlertidig regelverk, og over 70 prosent av dem hadde en foreslått varighet på under 12 måneder. Forslagene har hatt korte høringsfrister der 66 prosent av sakene hadde en uke eller kortere høringsfrist. På tross av dette har det kommet inn mange høringssvar sammenlignet med ordinære høringer.

Større fokus på et fleksibelt regelverk for næringslivet

Vi finner at det har vært et større fokus på forenkling, digitalisering og det å ha et fleksibelt regelverk for næringslivet enn i ordinære regelverksforslag. Det kan henge sammen med at mange av forslagene er tenkt som avhjelpende tiltak for næringslivet. En annen observasjon er at noen av tiltakene som i starten av virusutbruddet ble innført midlertidig, senere ble foreslått gjort permanente. Dette er noe Regelrådet skal følge videre, for eksempel se nærmere på hvilke utredninger som ligger til grunn når regelverket går fra midlertidig til permanent.

Mange av tiltakene med størst direkte virkninger for næringslivet var vedtak hjemlet i eksisterende regelverk

Vår gjennomgang av covid-19-relaterte regelverksforslag gir ikke et fullstendig bilde av de samlede offentlige tiltakene rettet mot bedriftene og relatert til virusutbruddet. En del av de tiltakene med størst negative virkninger for næringslivet, var vedtak og anbefalinger hjemlet i allerede eksisterende lover og som derfor ikke var sendt på høring. BNP-tallene for 2020 viser at pandemien førte til kraftig nedgang i sysselsetting og produksjon. Høringsnotatene for enkeltreguleringer kunne i større grad ha drøftet virkningene på bedriftenes mulighet er til å opprettholde driften.

Regelrådet skal jobbe videre med å overvåke og kartlegge regelverksforslag relatert til virusutbruddet som blir sendt på høring i 2021.

OECD har utarbeidet en rekke anbefalinger knyttet til regulering som følge av covid-19. Dette kan du lese mer om her.