Justis- og beredskapsdepartementet har sendt forslag om endringer i forbrukerkjøpsloven på høring. Lovforslaget tar sikte på å gjennomføre EU-direktiv 2019/771 i norsk rett. Regelrådet har konkludert med at utredningen har svakheter.
Regelrådet anerkjenner at det er gjort et omfattende og grundig juridisk arbeid med å vurdere hvordan forbrukerkjøpsdirektivet kan implementeres i norsk rett. Regelrådets rolle er å vurdere om virkningene for næringslivet er utredet godt nok og om reglene er utformet slik at målene oppnås til en relativt sett lav kostnad for næringslivet.
Regelrådet vurderer at virkningene for næringslivet er kvalitativt og overordnet beskrevet. Det kan imidlertid være vanskelig å overskue de praktiske virkningene for næringslivet basert på fremstillingen i høringsnotatet. Etter Regelrådets vurdering er det grunn til å tro at det vil oppstå ulike virkninger og utfordringer avhengig av blant annet salgskanal, type produkt og om produktet er nytt eller brukt. En grundigere utredning av virkninger ville etter rådets syn forbedret høringsnotatet. Dette gjelder særlig forholdene vi lister opp på side 3 i uttalelsen.
Regelrådet mener at enkelte av forslagene kan gi utfordringer fremover i handelen mellom næringsdrivende og forbruker. For eksempel mener Regelrådet at erstatning for ikke-økonomisk tap kan bli vanskelig å håndtere, og at forslag til § 33 kan åpne for mange slags krav med tilhørende tvister. Vi stiller også spørsmål ved vilkårene for salg av brukte ting. Rådet frykter at forslagene åpner for en bevisdiskusjon i flere plan som ikke fremmer effektivitet og rasjonalitet i omsetningen av brukte varer.
På denne bakgrunn oppfordrer Regelrådet til grundig evaluering av regelverket når det har fått virke i en tid for å avdekke eventuelle utilsiktede virkninger og bidra i videreutvikling av reglene på EU-nivå.
Les hele Regelrådets uttalelse i pdf-dokumentet som du finner i menyen til venstre.