Hva skriver OECD om regelråd i sin nyeste rapport om god reguleringspolitikk?

Illustrasjonsbilde av "tommel opp"
OECD skriver at en robust regelrådsfunksjon er avgjørende for effektiv reguleringspolitikk. Alle OECD land har minst en regelrådsfunksjon. Foto: Colourbox.

I rapporten ‘Regulatory Policy Outlook 2021’ setter OECD av et kapittel til å se nærmere på regelrådsfunksjonen. Nedenfor gir sekretariatet for Regelrådet et sammendrag av OECDs budskap om viktigheten av regelråd og hvordan regelrådsfunksjonen er organisert i medlemslandene.

OECD bruker begrepene ‘regulatory oversight’ og ‘regulatory oversight body’. På norsk bruker vi ofte ‘regelrådsfunksjonen’ om dette konseptet, selv om det OECD sikter til er mer omfattende enn for eksempel dagens mandat for Regelrådet. I denne artikkelen benyttes gjennomgående ‘regelrådsfunksjonen’ og ‘regelråd’ selv om det er en noe upresis oversettelse.

OECD-land har regelråd

Alle OECD-land har minst en regelrådsfunksjon som har ansvar for å fremme reguleringspolitikk, og overvåke reguleringsreformer og reguleringskvalitet. En rekke land har også videreført arbeidet med å styrke og institusjonalisere sine eksisterende regelrådsfunksjoner siden forrige måling, som var i 2018. De aller fleste landene har også en regelrådsfunksjon med ansvar for kvalitetssikring av utredninger av reguleringsforslag, slik som Regelrådet i Norge.

Regelrådsfunksjonen avgjørende for effektiv implementering av OECDs anbefalinger om god reguleringspolitikk

OECD skriver at en robust regelrådsfunksjon er avgjørende for effektiv reguleringspolitikk og for å implementere 2012-anbefalingen fra OECD Council on Regulatory Policy and Governance. Regelrådsfunksjonen er viktig for å bygge bro mellom politiske forpliktelser og formelle krav til utredning og prosess på den ene siden, og effektiv implementering på den andre. Regelrådsfunksjonen kan også bidra til bærekraftig økonomisk gjenoppbygging etter pandemien ved å sikre at de regulatoriske beslutningene er fremtidsrettede.

Regelråd kan fremme nødvendig internasjonalt reguleringssamarbeid

Regelrådsfunksjoner spiller også en viktig rolle i å fremme internasjonalt reguleringssamarbeid. OECD mener slikt samarbeid på tvers av land er helt nødvendig for å møte problemene som landene står overfor. Problemene tar nemlig ikke hensyn til landegrensene. Aktuelle eksempler kan være pandemi, det grønne skiftet, digital økonomi og ny teknologi.

Regelråd kan bidra til innovative tilnærminger

OECD mener at regelrådsfunksjoner kan være avgjørende for å fremme innovative tilnærminger til reguleringspolitikk, og bidra til nødvendige endringer i organisasjonskultur og tankesett. Forutsatt at regelrådsfunksjonen har tilstrekkelig myndighet, ressurser og kapasitet kan den bidra til å sikre framtidsrettet regelverk og fungere som ressurs for departementer og direktorater. For å lykkes er det viktig at regelrådsfunksjonen har legitimitet, troverdighet, innflytelse og evne til å skape forpliktelse fra de som arbeider med bedre regulering i alle deler av myndighetene, skriver OECD.

Regelråd må videreutvikles for å være effektive

Den økende graden av kompleksitet og usikkerhet som påvirker beslutningsprosessene innebærer at regelrådsfunksjonen må utvikles for å være effektiv, skriver OECD. EU-kommisjonen har for eksempel besluttet å legge strategisk fremsyn/fremtidstenking inn i mandatet for sitt regelråd, Regulatory Scrutiny Board. Andre eksempler er fokus på innovasjonsvennlig regelverk og regelrådsfunksjoners rolle i å overvåke reguleringskvalitet i en krisetid.

Behov for å øke innsatsen

Tilsyn og kvalitetskontroll av regulatoriske styringsverktøy er en av dimensjonene som omfattes av OECDs indikatorer for god reguleringspolitikk. I perioden 2014-2020 har slikt tilsyn og kontroll fått de laveste poengsummene i OECDs statusmålinger, noe som fremhever behovet for å øke innsatsen på dette området, mener OECD. Kvalitetskontroll av evalueringer av reguleringer etter at de har virket en stund (ex post evalueringer) får særlig svak score. Bare omtrent 30 % av landene har et dedikert organ for slik kvalitetskontroll.

Kjerneoppgaver for regelrådsfunksjonen

OECD definerer kjerneoppgaver for regelrådsfunksjonen som:

 

  • kvalitetskontroll av regulatoriske styringsverktøy (utredning, involvering, evaluering)
  • veiledning om bruk av regulatoriske styringsverktøy,
  • koordinering av reguleringspolitikk og
  • systematisk evaluering av reguleringspolitikk.

Mest utbredt er kvalitetskontroll av utredninger av reguleringsforslag. Omtrent 75 % av alle regelrådsfunksjonene har dette som en av sine oppgaver, ifølge OECD. Flere land kombinerer veiledning med formelle uttalelser og sanksjonsmekanismer dersom kvaliteten er for lav.

Organisatorisk innplassering av regelrådsfunksjonene

75 % av regelrådsfunksjonene er plassert sentralt i regjeringsapparatet, ifølge OECD. Eksempler er plassering under statsministerens kontor, finansdepartementet eller justisdepartementet. Disse sentralt plasserte regelrådsfunksjonene har et relativt bredt spekter av oppgaver, herunder koordineringsrelaterte funksjoner og veiledning.

En del regelrådsfunksjoner er også plassert i armlengdes avstand til regjeringen. Disse regelrådsfunksjonene har et klart fokus på kvalitetskontroll av utredninger av reguleringsforslag. Omtrent 45 % vurderer også involvering av berørte parter og 35 % kvalitetssikrer også ex post evalueringer, ifølge OECD. Disse organene vurderer også ofte reguleringspolitikk og bidrar i debatten ved å komme med forslag til reformer. RegWatchEurope-nettverket, der det norske Regelrådet er med, trekkes frem som et eksempel i denne sammenhengen.

Systematisk resultatvurdering for forbedring

Regelrådsfunksjonen bør underlegges resultatorienterte og systematiske ytelsesvurderinger for å bli bedre i årene som kommer, skriver OECD.

Det er fortsatt relativt lite kunnskap om hvordan regelrådsfunksjonen virker på reguleringsarbeidet, mener OECD. Dette skyldes blant annet at regelrådsfunksjonenes rapportering først og fremst fokuserer på prosess, implementering (f.eks. antall høringer som er gransket) og om disse samsvarer med formelle krav. Formelle krav er ofte lettere å spore og måle sammenlignet med reglenes effektivitet og måloppnåelse. Det norske Regelrådet nevnes som et eksempel på noen som jobber godt med å vise effektene av sitt arbeid gjennom indikatorene som rapporteres i årsrapporten.

Kilde og videre lesning

Kilden for dette sammendraget er OECD (2021), OECD Regulatory Policy Outlook 2021, OECD Publishing, Paris.

Har du innspill eller spørsmål til dette arbeidet? Kontakt oss gjerne! maria.rosenberg@regelradet.no