Regelrådet – et viktig forenklingstiltak
Året vi har bak oss ble viktig for Regelrådet – på flere måter. Vi opprettholdt et godt aktivitetsnivå med uttalelser og veiledningsarbeid og fikk stort utbytte av å lede det europeiske regelrådssamarbeidet i RegWatchEurope. I juni diskuterte Stortinget forenklingstiltak for næringslivet og et bredt flertall vedtok følgende:
«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 11 mrd. kroners reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til pålagte regler og skjemavelde fra det offentlige innen 2025.»
Samtidig påbegynte KPMG en evaluering av Regelrådet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Evaueringen ble presentert i november 2021 og konkluderte med at Regelrådet er et kostnadseffektivt tiltak for å gjøre hverdagen enklere for norsk næringsliv og et verktøy for å nå de forenklingsmål Stortinget stilte opp.
Regelrådet kartlegger alle forslag til nye regler
Regelrådet gjennomgår alle saker om nytt eller endret regelverk som påvirker næringslivet og avgir uttalelser i de sakene som vi anser er viktigst for næringslivet. Både i kartleggingen og i uttalelsene tar vi stilling til om virkningene for næringslivet er tilstrekkelig kartlagt og beregnet. Vi forsøker også å finne ut om målene med nytt regelverk kan oppnås til en relativt sett lav kostnad for næringslivet.
Regelrådet har kun eksistert i fem år. Ifølge den nylig fremlagte evalueringen har vi allerede bidratt til besparelser for næringslivet. Besparelsene vil etter min mening overgå kostnaden ved å drive Regelrådet i mange år framover.
Svakheter i utredningskvaliteten er et problem for de som skal fatte beslutningene, og det øker risikoen for at vi får regler som øker næringslivets kostnader og svekker verdiskapingen. Våre data viser imidlertid at utviklingen gradvis går i riktig retning på dette området. Videre viser evalueringen at Regelrådets informasjons- og veiledningsrolle har vært med på å bidra til at flere av regelprodusentene nå legger større vekt på utredningsoppgavene. For at den positive utviklingen skal fortsette må forenkling og kostnadseffektivitet være klare mål ved all ny regulering av næringslivet, og nye regler må være basert på gode og grundige utredninger.
Jevn strøm av lov- og forskriftsforslag som berører næringslivet
De siste fem årene har det blitt sendt ut mer enn 1400 forslag til nye eller endrede lover og forskrifter som berører næringslivet, og litt under halvparten av disse er EØS-relatert. Samtlige forslag er gjennomgått av Regelrådet og dataene er registrert i en egen database. Spørsmålet vi stiller oss er: blir konsekvensene for næringslivet tilfredsstillende utredet når nye lover og forskrifter skal besluttes?
Som gjennomgangen i denne årsrapporten viser (se kap. 3) er svaret dessverre alt for ofte nei. I ett av fem høringsforslag som berører næringslivet og som ble sendt på høring i 2021, omtales ikke konsekvensene for næringslivet overhodet. I alt for få saker utredes det alternativer, og hensynet til de minste bedriftene er kun vurdert i noe over ti prosent av sakene. Det gir særlig grunn til uro at hensynet til de minste bedriftene så sjelden vurderes. De små bedriftene utgjør det store flertallet av norske bedrifter og som oftest har de klart begrensede administrative ressurser og i noen sammenhenger mindre muligheter til å kjøpe tjenester lokalt for å dekke administrative behov.
Regelrådet har registrert at kun ett av fem forslag eksplisitt foreslår forenklinger for næringslivet. Mer generelt ser vi at beregninger av de økonomiske konsekvensene ofte er helt fraværende på tross av at slike beregninger er en forutsetning for å kunne følge opp Stortingets vedtak om forenkling for næringslivet. Om forvaltningen skal svare skikkelig på Stortingets forenklingsvedtak er det viktig at det i hver enkelt sak er en egen vurdering av virkningene for næringslivet.
Regulering må være effektiv og nøye vurdert opp mot alternative veier til målet
En av våre viktige oppgaver er å følge den faglige utviklingen nasjonalt og internasjonalt og gi informasjon og veiledning som fremmer effektiv regulering. Det skjer mye på dette fagområdet internasjonalt. Vi mener vi kan lære mye av andre. Regelrådet har god kontakt med de internasjonale ressursmiljøene på området, og vi er opptatt av å videreformidle beste praksis.
Beste praksis innenfor reguleringspolitikk innebærer å ta i bruk flere virkemidler, og å involvere næringslivet i dette arbeidet. Effektiv regulering bør bygge på sunn fornuft, være målrettet, enkel å oppfylle og unngå unødige byrder. God regulering fokuserer på effektiv bruk av data, er teknologinøytral, tar hensyn til krav om bærekraft, fremmer innovasjon og er koordinert med andre land. Sist, men ikke minst, må det legges til rette for at reguleringen kan stå seg i fremtiden. En bør hele tiden stille spørsmål om det finnes mindre byrdefulle alternativer, som for eksempel bruk av standarder og funksjonsbasert regulering, gi informasjon, premiere, motivere til ny adferd, sertifisere eller drive markedsovervåkning.
Internasjonalt regelverkssamarbeid blir stadig viktigere
Om lag 40 prosent av alle reguleringene vi gjennomgår, er knyttet til EØS-avtalen. På bakgrunn av våre erfaringer har Regelrådet gitt innspill til det pågående arbeidet i forvaltningen med å gjennomgå og forbedre prosessen med å implementere nye EU-reguleringer i norsk rett. Regelrådet har blant annet pekt på ulike måter å forbedre høringsprosessen på, herunder involveringen av berørte næringer i Norge. Vi observerer at noen etater har et tett samarbeid med EU om nye reguleringer og er godt orientert om hva som kommer, mens andre ikke synes å prioritere EØS-sakene godt nok.
På vårt område er kunnskapsutveksling med EUs regelråd, Regulatory Scrutiny Board, sentralt. Gjennom vårt nettverk RegWatchEurope har vi tilgang til andre lands vurderinger av den europeiske utviklingen. Våre europeiske kollegaer har viktige erfaringer med implementering av EU-regelverk.
For en liten, åpen økonomi som den norske er gode rammebetingelser for næringslivet et viktig konkurransefortrinn. Vi må hele tiden jobbe for å regulere næringslivet og vedta forenklinger som gjør at våre bedrifter ikke kommer dårligere ut sammenlignet med internasjonale konkurrenter.
Sandra Riise, leder av Regelrådet