Vi har publisert et nytt fagnotat om kartlegging av forslag til nytt eller endret regelverk som berører næringslivet 2021. Vi gjennomgår årlig høringssaker innenfor Regelrådets mandat. Vi bruker kartleggingen til å identifisere trekk og tendenser i utredning kvaliteten i Norge slik det Les sammendraget nedenfor eller hele fagnotatet her.
Sammendrag av rapporten
Regelrådet har siden oppstart i 2016 registrert og kartlagt høringssaker innenfor Regelrådets mandat, det vil si forslag til nye eller endrede lover og/eller forskrifter som sendes på høring og som berører næringslivet. At en sak berører næringslivet tolkes relativt bredt. Vi setter oss inn i alle sakene og gjør en overordnet vurdering av utredningskvaliteten. Kartleggingen brukes som et utgangspunkt for valg av saker til uttalelse. Vi bruker også kartleggingen til å identifisere trekk og tendenser i utredningskvaliteten i Norge slik det kommer til uttrykk i høringsnotater.
De første årene ble brukt til å utforme og teste kartleggingssystemet og siden kartleggingen var under utvikling er ikke kartleggingsspørsmålene identiske hvert år de første årene. De fleste kartleggingsspørsmålene har imidlertid vært uendrede siden 2018, noe som gir grunnlag for å se på endringer i utredningskvaliteten over tid.
Kartleggingen viser at utredningen av mange forslag ikke er tilstrekkelig, og at virkninger for næringslivet ikke utredes godt nok. Kartleggingen viser relativt lite endring i utredningskvaliteten i perioden 2018 til 2021, og vi finner ingen overbevisende konsistent trend til store forbedringer i utredningskvaliteten. Dette stemmer overens med inntrykket fra DFØs seneste statusmåling Tilfredsstiller statlige utredninger utredningsinstruksens krav? fra 2020, der DFØ sammenligner utredningskvaliteten i 2019 med utredningskvaliteten i 2016 (les rapporten her).
Vi finner at saker med bakgrunn i Norges forpliktelser etter EØS-avtalen i gjennomsnitt er dårligere utredet enn saker med bakgrunn i nasjonalt initiativ.