Forenklingskonferansen 2022 ble arrangert 22. september 2022 av Regnskap Norge, NHO og Revisorforeningen. Temaet var forutsetninger for enklere og bedre regulering og betydningen av offentlig-privat samarbeid.
-Flere forslag til nye regler dette året bidrar til økte kostnader for næringslivet
Leder av Regelrådet, Sandra Riise, fortalte om Regelrådets arbeid: Hva er oppnådd og hvor går veien videre? Riise uttrykte glede over at Regelrådet nå ser ut til å være godt etablert i norsk politikk og forvaltning, og takket næringsorganisasjonene for støtten. Evalueringen av Regelrådet høsten 2021 var positiv og den politiske interessen for forenkling underbygger behovet for et regelråd.
Riise viste til at Regelrådet har kartlagt over 1500 enkeltsaker med nytt regelverk for næringslivet siden 2016. Disse dataene viser blant annet at det er lite koordinering i regelverksutviklingen i forvaltningen, og for lite tverrfaglig tilnærming. Det kan se ut til at regelverksutviklerne i for liten grad forholder seg til den næringen de regulerer, og det mangler beskrivelse av berørt næringsliv i konsekvensutredningene. I tillegg mangler det vurderinger av virkningene for små og mellomstore bedrifter (SMB) i minst 8 av 10 saker. Riise pekte også på at det er uheldig at det er lite og usystematisk «tidlig involvering» av de berørte samfunnsinteressene i utredningsprosessen.
Regelrådet har behandlet mange vanskelige saker i år. Det vil si saker med sterk politisk/ideologisk begrunnelse. I denne forbindelse er det viktig å presisere at Regelrådet ser på kvaliteten på utredning og ikke på selve saken. I tillegg til dette er Regelrådet bedt om å vurdere om «målene kan oppnås til en relativt sett lav kostnad for næringslivet». I denne forbindelse har Regelrådet mulighet til å vurdere omfanget av nye kostnader sammenlignet med måloppnåelse.
– Task force skal vurdere forenklingstiltak
Næringsminister Jan Christian Vestre fortalte om regjeringens forenklingsarbeid. Vestre uttalte at næringspolitikken skal være praktisk og jordnær og dekke næringslivets behov, og ba samtidig om innspill. Vestre uttalte at forenkling er et mål i seg selv, og at digitalisering er en viktig løsning. Regjeringen har satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe, en task force, som skal arbeide sammen for å nå regjeringens og Stortingets forenklingsmål. Gruppen består av medlemmer fra Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er også satt ned en referansegruppe bestående av aktører fra næringslivet. Gruppen skal finne konkrete forenklingstiltak og sørge for at de blir gjennomført. Vestre uttalte at det også er viktig å forebygge at næringslivet ikke påføres unødvendige kostnader. Her har Regelrådet en viktig rolle. Vestre pekte på at det har reell betydning at noen følger med på dette.
Vestre fortalte at Regjeringen vil opprette en digital portal i Innovasjon Norge som et kontaktpunkt for henvendelser om alle virkemidlene og tilskuddsordningene staten har. Vestre pekte på at det er et stort potensial hvis vi også kan få en felles søknadsportal for alle virkemidlene og at disse kan dele data.
Norske bedrifter skal ha et konkurransefortrinn gjennom digitalisering og forenkling. For å få til dette må vi ha sømløs integrasjon mellom løsningene og samordning på tvers, sa Næringsminister Jan Christian Vestre.
-Evaluering er viktig i utviklingen av ny politikk
Direktør for Direktoratet for økonomistyring (DFØ), Hilde Singsaas snakket om evaluering som en forutsetning for bedre regulering. Evaluering er en del av et styringshjul for utvikling av politikk. Evaluering er en forutsetning for kunnskapsbasert politikkutforming. Målet med evaluering er at vi skal lære av den og bruke lærdommen i utviklingen av ny politikk. En evaluering bør medføre at vi gjør noe annerledes, og fortrinnsvis bedre. Vi skal bruke den kunnskapen evalueringen gir.
En undersøkelse DFØ har gjennomført viser at mange evalueringer ikke har som mål å gi kunnskap til beslutningstaker. Evalueringer må kunne brukes for å ha en verdi. DFØ vil derfor lansere en nettside med oversikt over gjennomførte evalueringer og kunnskap. Målet med dette er å bidra til bedre utredninger og evalueringer.
– Konsekvensutredninger er avgjørende for forenklingspolitikken
Næringslivets Regelnemd (NRR) i Sverige er 40 år i 2022. NRR er næringslivets representanter i regelforenklingsspørsmål og VD Andrea Femrrell fortalte om virksomhetens arbeid knyttet til forenklingspolitikken i Sverige. NRR er en uavhengig og ideell forening fullfinansiert av sine medlemmer. Blant medlemmene er 26 svenske næringsorganisasjoner og bransjeforeninger som til sammen representerer rundt 300 000 bedrifter. NRR samordner og koordinerer næringslivets regelforenklingsarbeid på nasjonalt, europeisk og internasjonalt nivå. NRR tar initiativ til dialog med myndighetene og driver utviklingsprosjekter for effektive regler og en effektiv regelanvendelse. Femrell påpekte at konsekvensutredninger er avgjørende for forenklingspolitikken, og at konsekvensutredningenes kvalitet og innhold må forbedres og utvikles. I tillegg må reglene evalueres.
-Tverrsektorielle floker og livshendelser krever et større systemblikk
Paul Chaffey fra Halogen snakket om offentlig-privat samarbeid: En forutsetning for enklere og bedre tjenester? Chaffey viste til at vi har mange eksempler på at offentlige tjenester har blitt enklere og hvor næringslivet er part eller bidragsyter. Chaffey uttalte at det står ganske bra til med digitaliseringen i Norge, men at de neste prosjektene blir vanskeligere og pekte på tre nivåer av vanskelighet. 1) Tjenester som trenger offentlige data (og vil levere data). Det må tas beslutninger om dette og det må legges til rette teknisk. 2) Flere aktører må samarbeide om mål, tiltak og rekkefølge. For eksempel samarbeider Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, Digitaliseringsdirektoratet, NAV, Politiet, Kartverket og finansnæringen om digitalisering av viktige prosesser i samfunnet – DSOP programmet (Digital Samhandling Offentlig Privat). 3) Tverrsektorielle floker og livshendelser krever et større systemblikk. Vi må bruke utredningsinstruksens tankegang i slike saker. Finne ut hva som er målet, utforske muligheter osv. Slike problemstillinger må løftes til høyeste nivå. Sektorene er ofte seg selv nok og klarer ikke å løfte blikket. Da klarer vi heller ikke å få ryddet opp i de store problemene. Chaffey viste videre til at det er viktig å ikke gjøre de enkle tingene mer komplisert enn nødvendig, men likevel slik at alle ting kan ikke løses over natten eller som et kulepunkt i et partiprogram.