Tsjekkia hadde høsten 2022 formannskapet i Rådet i EU. I den forbindelse arrangerte de den 8. og 9. september en konferanse om bedre reguleringer (DEBR) hvor temaet var krisereguleringer – hva har vi lært, og hvilke muligheter overså vi? Konferansen samlet deltakere fra de fleste EU-land, i tillegg til OECD, akademia og RegWatchEurope mv. Diskusjonen tok utgangspunkt i krisereguleringene knyttet til Covid-19 pandemien, den nå pågående strømkrisen og krigen i Ukraina.
Conference of Directors and Experts of Better Regulation (DEBR) er en møteplass for blant annet regelråd og andre myndighetsorganer på reguleringsområdet i EUs medlemsland. Det norske Regelrådet deltar gjennom vårt samarbeidsnettverk RegWatchEurope.
Hvordan kan reguleringsverktøyene endres i en krisesituasjon?
En del av Covid-19 reguleringene i Europe bar tydelig preg av hastverk både i forbindelse med utredning og gjennomføring. Når vi ikke har tid til å gjøre alt utredningsinstruksen ber oss om oppstår spørsmålet om hvilke reguleringsverktøy vi kan og bør prioritere når vi må handle raskt.
Som utgangspunkt er det viktig å ha et rammeverk for bedre reguleringer, i vårt tilfelle utredningsinstruksen mv., som er fleksibelt nok til også å kunne brukes i kriser. Flere land i Europa hadde et rammeverk som ikke kunne fravikes. Dette gjorde det vanskelig å utrede og gjennomføre de tiltakene som var nødvendige.
En pragmatisk tilpasning som kan vurderes i en krisesituasjon med lite tid til utredning er å gjennomføre jevnlige evalueringer for å sikre at tiltakene som innføres er målrettede og effektive. På denne måten kan vi raskt kan gjøre endringer i et allerede vedtatt regelverk dersom det ikke fungerer hensiktsmessig.
Dårlig tid til utredning må imidlertid ikke gå på bekostning av kravet til åpenhet og gjennomsiktige prosesser. En mulig løsning er derfor en kombinasjon av tidlig involvering av berørte, og fleksibilitet i høringene. I Norge opplevde vi i en del saker at skillet mellom tidlig involvering og høring ble visket ut. Høringsinstituttet bidrar til demokrati og til å gi legitimitet til tiltakene som skal gjennomføres selv om høringsnotatene er uferdige og fristene korte. Det er bred enighet om at en kort høring er bedre enn ingen høring.
Det må være proporsjonalitet mellom mål og middel
Samfunnet har gjerne forståelse for de utfordringene som myndighetene må håndtere i en krise. Flere fremhever likevel at de berørte alltid bør kunne forvente rimelig gode reguleringer også i en krisesituasjon. I dette bildet er det også viktig at krisereguleringene ikke er mer omfattende enn det krisen krever. Regulering av normale forhold må følge de normale prosedyrene for utredning og høringer mv. Erfaringer fra land i Europa gjennom Covid-19 pandemien viste at flere reguleringsforslag ikke ble underlagt konsekvensutredning med den begrunnelse at det var kriselovgivning, selv om det ikke var det. Videre opplevde flere land at myndighetene fortsatte å hurtigbehandle regelverksforslag også når det ikke lenger var behov for det.
Beslutningsgrunnlag må legges frem
Erfaringer har lært oss at det er fornuftig å ha en rutine for hva man skal gjøre i krisesituasjoner. For eksempel retningslinjer som sier om man skal gjennomføre en konsekvensutredning eller ikke. Under Covid-19 pandemien ble dette tatt på sparket i mange land.
Dette understreker at det er viktig å vokte retningslinjene for bedre reguleringer og sikre at de blir overholdt også i kriser. Et slags minimumskrav kan være at alle forslag i det minste bør ha et dokument som legger frem den grunnleggende utredningen som viser behovet for endring. I noen krisetilfeller er det kanskje nødvendig å godta at dokumentasjon legges frem etter at forslaget er vedtatt. Erfaringene tilsier imidlertid at beslutningsgrunnlaget må offentliggjøres.
Hva bør regelrådenes rolle være?
Regelrådenes rolle kan også endre seg i en krisesituasjon. Mange regelråd valgte å ikke vurdere kvaliteten på utredningene av krisereguleringer gjennom Covid-19. I krisesituasjoner må også Regelrådene ha noen retningslinjer å forholde seg til. Videre kan det ikke være slik at alle regler karakteriseres som kriseregler for å unngå å bli kvalitetsvurdert. En mindre avansert konsekvensutredning kan være et alternativ, der noen minimumskrav må være oppfylt. Regelrådene må også prioritere i en krisesituasjon. Hvilke saker er det viktigst å se på og hvilke deler av utredningen er viktigst. Erfaringer fra pandemien tilsier at regelrådene også bør bli brukt i kriser fordi deres arbeid bidrar til å øke kvaliteten på tiltaket.
Hvordan kan vi gjøre det bedre neste gang?
I regionale eller globale kriser kan regelverksutviklerne i forskjellige land bli flinkere til samarbeide og lære av hverandre. Vi kan i større grad bli flinkere til å undersøke hvordan sammenlignbare land tenker, og se om det kan være fornuftig å samarbeide i utredningsprosessen eller regulere problemstillingen på samme måte.
Et annet poeng er å ikke gjennomføre strengere regler enn det som er nødvendig. Utredningen av problem og mål blir derfor viktig. Vi må ha klart for oss hvorfor er det nødvendig med reguleringen, og hvilken del av krisen reguleringen er ment å løse.
Videre er det behov for faktakunnskap i regelverksutviklingen. Å knytte forskningen nærmere til regelverksutviklingen vil bidra til en mer faktabasert tilnærming. Mangel på fakta og forskning kan ha betydning for de politiske beslutningene. Tillit til de styrende myndigheter er også viktig. Tillit oppnås gjennom fakta og bevisbaserte konsekvensutredninger som er åpne og tilgjengelige for allmennheten
Erfaringer tilsier at regelrådene i fremtiden bør vurderer kvaliteten på viktige krisereguleringer, og evalueringer av disse. Det er en effekt i seg selv at regelverksutviklerne vet at regelverket blir vurdert og evaluert. Dette vil øke fokuset på bedre utredninger.