RegWatchEurope arrangerte 7. desember 2022 en workshop med temaet: Behavioural Insights in the Implementation and Scrutiny of Regulation. Vi vil her presenteres et kort sammendrag fra workshopen.

Les mer om RegWatchEurope her…

Offentlige myndigheter møter ofte på ulike utfordringer når de forsøker å regulere folks atferd. Debatten om bruk av atferdsvitenskap, både i utredningsfasen og i implementeringsfasen av nye reguleringer, har kommer opp de siste årene. Kunnskap fra atferdsvitenskap kan bidra til å gjøre offentlige reguleringer mer effektive og treffsikre.

Antagelsen om det rasjonelle menneske

Modellene i klassisk økonomisk teori baserer seg på antagelsen om rasjonelle mennesker som maksimerer sin egen nytte. I moderne atferdsforskning har man gjennom forsøk sett at denne antagelsen ikke alltid stemmer. Atferdsvitenskapen har gitt oss flere, og mer mangfoldige, modeller og eksempler på hvordan menneske handler i forskjellige situasjoner. Denne kunnskapen kan benyttes for å gjøre offentlige reguleringer mer effektive og treffsikre.

«Dulting»

Et virkemiddel som har blitt lansert innen atferdsvitenskapen er «dulting» (engelsk: «nugding»): tiltak som har som mål å påvirke folks atferd i ønsket retning uten bruk av tradisjonelle virkemidler som tvang, staff eller økonomiske insentiver. Blant annet utnytter man kunnskapen om at sosiale normer påvirker våre valg. Et eksempel er fra Storbritannia, der det i slutten av 2020 ble innført bilskilter med grønn markering for alle elektriske biler. Dette ble gjort for at å øke folks bevissthet om elektriske biler, og gjennom det øke salget av slike biler (Gov.uk – Green number plates).  

Atferdsvitenskap anvendt i reguleringer, eksempler

Et eksempel som viser at vi ikke alltid handler rasjonelt, og som flere av innlederne trakk fram, er «the power of default». Vi har en tendens til å «velge» det alternativet som allerede er valgt for dem, selv om vi har ubegrenset mulighet til å endre valget. Det er mange eksempler på dette, for eksempel forhåndsutfylt avhukingsboks for reiseforsikring når man bestiller flybilletter. Forhåndsutfylte avhukingsbokser er ulovlige etter nyere europeisk regelverk, noe som trolig har spart europeiske forbrukere for mange unødvendige utgifter til reiseforsikring (mange har allerede reiseforsikring, for eksempel gjennom jobb eller kredittkort). Et annet eksempel er pensjonssparing. I Storbritannia ble det i 2012 innført et nytt krav til arbeidsgivere til å melde inn alle arbeidstakere i et pensjonssparingssystem, og dette hadde en betydelig effekt på andelen som var medlem i slike pensjonssparingssystemer (arbeidstaker kan fritt melde seg ut hvis de ønsker det) (Gov.uk – Workplace pensions, gov.uk – Ten years of Automatic Enrolment in Workplace Pensions: statistics and analysis).

Det ble også presentert eksempler på regulering av blant annet pengespill på nett, usunne matvarer og tobakksprodukter. Det kan nevnes at Australia, i likhet med Norge, regulerer utseende på tobakksvarer for å gjøre dem mindre attraktive (Australian Government – Tobacco plain packaging). Storbritannia har i likhet med Norge en «sukkeravgift». I Storbritannia gjelder denne kun drikkevarer med et sukkerinnhold over en viss grense, og den er primært rettet mot produsenter av drikkevarer for å gi disse insentiver til å produsere drikkevarer med lavere sukkerinnhold (Gov.uk – Soft Drinks Industry Levy). Et ønsket resultat av denne avgiften er at produsenter reduserer sukkerinnholdet i kjente drikkevarer mange kjøper, og at forbrukerne dermed får i seg mindre sukker nesten «uten å tenke over det».

Økonomiske insentiver er fortsatt viktige!

Innleder Vojtěch Zíka stilte spørsmål til om psykologi og atferdsvitenskap har fått for mye innflytelse. Han mente at «dulting» kan ha effekt på folk som «sitter på gjerdet», men ikke på mer strukturelle problemer. Hvis vi mener folk er smarte, og for det meste rasjonelle, er den mest effektive måten å endre atferd på (fortsatt) å modifisere deres kost-nytte-funksjon (benytte økonomiske insentiver).

Innlederne var:

Harry Vines – Office of Impact Analysis, Australia

Kristína Londáková – The Behavioural Insights Team, UK

Emanuele Ciriolo – JRC Competence Centre on Behavioural Insights, European Commission

Vojtěch Zíka – Center for Behavioral Experiments (CEBEX)

Paul Smits – Competence Centre on Modelling, European Commission

Marek Havrda – Regulatory Impact Assessment Board, Czechia