Bakgrunn

Den britiske regjeringen har gjennomført endringer i organiseringen av ansvaret for reguleringspolitikk. Den tidligere Better Regulation Exectutive har blitt erstattet med «Smarter Regulation Directorate» (SRD). SRD får ansvaret for det som kalles Regulatory Reform Agenda i den britiske statsforvaltningen. Begrepet «directorate» tilsvarer det vi i Norge kaller departementsavdeling. I praksis er det nye SRD en sammenslåing av den tidligere Better Regulation Executive og den særskilte enheten som jobbet med Brexit-spørsmål, Brexit Opportunities Unit.

SRD er en del av det nye Department for Business and Trade (DBT) (lenke) som ble opprettet da Statsminister Sunak tok over. Dette departementet er hovedsakelig en sammenslåing av det gamle handelsdepartementet, Department for International Trade (DIT) og næringsdepartementet, Department for Business, Energy, and Industrial Strategy (BEIS).

Ny enhet i nytt departement

SRD skal videreføre alt arbeidet som tidligere er gjort av begge enhetene, og skal koordinere reguleringsreformer på tvers av regjeringen, samarbeide med andre statlige organer for å sikre at regelverket er proporsjonalt, sammenhengende og oppdatert, og at regulatorene er fleksible og lydhøre. Nye regleringer skal ha tydelige orientering mot økonomisk vekst, investeringer, åpenhet og konkurranse i økonomien. Politikkprogrammet kan betegnes samlet som tiltak for å bedre økonomiens virkemåte.

SRD skal videre ha en ledende rolle i å utarbeide kravene til utredninger i Better Regulation Framework og som er en slags utredningsinstruks. Alle de andre departementene har Better Regulation Units som samarbeider med SRD og inngår i et nettverk for god reguleringspolitikk.

Reformene på området støtter seg på to sentrale politikkdokumenter. Det første dokumentet er «Benefits of Brexit» som beskriver hvordan Storbritannia skal bruke fordelene ved Brexit og hvordan regjeringen vil bruke sin frihet fra EU til å transformere Storbritannia til den best regulerte økonomien i verden. Tidligere i år kom dokumentet «Smarter Regulation to Grow the Economy». Her ble det understreket at smartere regulering skal sikre reduserte byrder for småbedriftene og dermed bidra til reduserte levekostnader for folk flest. Og videre legge til rette for økt økonomisk vekst og ytterligere reformer av eksisterende reguleringsmasse.

Mål for ny reguleringspolitikk

Den nye politikken stiller opp noen klare operative mål for reguleringspolitikken.

Det første er det et mål å i enda større grad utrede og bruke alternativer til regulering. Det kan være holdningskampanjer, avtaler med næringsorganisasjoner og bedrifter, insentiver til forbrukere osv. som oppnår reguleringens formål frivillig og effektivt.

Det andre er å utvide mandatet til det britiske Regelrådet (Regulatory Policy Committee – RPC) (lenke) slik at de kan gjennomføre tidligere og mer helhetlig gransking av reguleringsforslag. Til nå har RPC kun fokusert på beregnede reguleringskostnader, men etter det nye rammeverket skal RPC gi en vurdering av et bredere sett av konsekvenser, i tillegg til direkte kostnader for bedriftene.

For det tredje er tidligere og mer løpende og konsekvent evaluering av nye lover og regler et viktig prinsipp for å bedømme om reguleringene når målene som er satt. Dette er noen ganger referert til som følgeforskning i norsk sammenheng.

Den britiske regjeringen går også inn for å fjerne det konkrete forenklingsmålet som er et beløp i reduserte kostnader og plunder og heft for bedriftene, det såkalte Business Impact Target (BIT). Norge har i inneværende periode et mål om å redusere reguleringskostnadene med 11 milliarder kroner. Dette ble vedtatt av Stortinget i slutten av forrige periode.

I Storbritannia la den tidligere Small Business, Employment and Enterprise Act 2015 (SBEE) et klart lovkrav om at det skulle publiseres en BIT-rapport, som skulle fokusere på den totale økonomiske virkningen for bedriftene. Retained EU Law (Revocation and Reform) Act 2023 (‘REUL Act’) fjernet kravet til BIT, og det vil derfor ikke lenger utarbeides nye BIT-rapporter. Det kommer frem av reformen at nye reguleringer skal forholde seg til et bredere sett med krav og vurdere et bredere spekter av virkninger. Et viktig poeng er at det skal foreligge veloverveide overvåkings- og evalueringsplaner er på plass før implementering.

Regelverksutviklerne forventes å inkludere kvantitative og/eller kvalitative vurderinger av virkningene på følgende områder i et regulatorisk «scorecard»:

• Virkninger for hele samfunnet
• Kostnadsvirkninger for næringsliv
• Levekårsvirkninger for husholdninger
• Virkninger på investeringsklima og «business environment» (for eksempel konkurranse og innovasjon)
• Virkninger på internasjonal handel og investeringer
• Sist men ikke minst: virkning på naturkapital og klima

Det skal også analyseres hva som kan komme av fordelingsvirkninger og ikke-inntektsbaserte virkninger på levekår der det er mulig.

Det nye rammeverket for bedre reguleringer ble lansert 19. september 2023 og det tidligere rammeverket skal fases ut over en periode på 12 måneder frem til september 2024. I denne perioden kan avdelingene velge om de vil bruke det tidligere rammeverket eller det nye når de utreder.

Egne reguleringsenheter i hvert departement og et nytt høy-nivå organ

Alle offentlige enheter som driver med regulering av privat sektor skal ha en egen enhet for bedre regulering (Better Regulation Units – BRU), som følger med på prosesser for bedre regulering og gir råd om hvordan utredningskravene skal overholdes. Ansatte i BRU blir dermed koordinatorer og fagpersoner på alt som gjelder bedre reguleringer.

BRU og SRD gjennomfører månedlige nettverksmøter der målet er å sikre at avdelingene/departementene samarbeider og følger rammeverket for bedre reguleringer, oppmuntre til deling av beste praksis og gi avdelinger muligheter til å stille spørsmål til SRD og RPC-sekretariats kolleger.

I tillegg er det besluttet å etablere et nytt samarbeidsorgan – Better Regulation Framework Advisory Board. Dette skal være et rådgivende organ på tvers av departementsstrukturen og består av høytstående tjenestemenn som er ansvarlige for å støtte Better Regulation Framework gjennom hele regjeringsapparatet. Forumet skal legge til rette for kontinuerlig forbedring av rammeverket for bedre reguleringer gjennom rapportering om drift og ytelse, og ved å legge til rette for diskusjoner om mulige justeringer og forbedringer.

Les mer om Regelrådets internasjonale arbeid her (lenke).