EUs regelråd, Regulatory Scrutiny Board (RSB), ble etablert i 2015 som en del av EU-kommisjonens agenda for bedre regulering. Regelrådet i Norge har etablert samarbeid med RSB gjennom organisasjonen RegWatchEurope. RSB har en viktig jobb i å bidra til kostnadseffektive reguleringer som bidrar til utviklingen av det indre markedet og bærekraftig vekst.
RSB består av syv medlemmer som sitter på fulltid i fire år av gangen. Tre medlemmer rekrutteres utenom kommisjonen og fire fra kommisjonen på åremål. RSB er støttet av et sekretariat fra kommisjonen og gjør vurderinger av utredninger og evalueringer som utarbeides i forbindelse med forslag til ny EU-lovgivning. RSBs skal gjennom rådgivning sørge for at utredningene er av høy kvalitet og at de gir et godt beslutningsgrunnlag. RSB skal være et objektivt organ og faglig uavhengige i sitt arbeid.
RSB gjennomførte i 2023 vurderinger av 50 utredninger og 8 evalueringer av eksisterende regelverk. Rådet gjør svært grundige vurderinger og tester blant annet om små og mellomstore bedrifter er tatt nok hensyn til. Årsrapporten viser at 42 % av utredningene og 50 % av evalueringene fikk en negativ førstevurdering og ble dermed sendt tilbake for bearbeiding. Ved endelig vurdering fikk alle en positiv vurdering av RSB.
I 2023 avholdt RSBs medlemmer ti møter med berørte aktører og deltok i arrangementer om bedre regulering.
RSBs vurdering av EU-utredninger og evalueringer i 2023
EU har omfattende produksjon av regler på ulike områder. RSBs vurdering er forsiktig optimistisk. De vurderer at nivået på kommisjonens utredninger i 2023 er omtrent som for 2022, men med positive utviklingstrekk, og det er en positiv trend når det gjelder å overholde de nye kravene til obligatoriske konsekvensutredninger i Kommisjonen. RSB er særlig fornøyd med at kvantifisering av kostnader gjøres oftere og grundigere enn før. RSB peker på at dette er spesielt viktig ved gjennomføringen av «one in, one out»-prinsippet, og RSB peker på viktigheten av å opprettholde denne fremdriften.
RSB mener også å ha registrert en fremgang i kriteriet «klarhet og lesbarhet». For første gang har alle utredninger blitt vurdert som akseptable. RSB mener dette er en viktig utvikling, da det ofte har vist seg særlig vanskelig å oppfylle dette kriteriet, ikke minst på teknisk vanskelige reguleringsområder. RSB har også observert en positiv utvikling for kriteriet for subsidiaritet og tilført EU-verdi ved utredningene. Med subsidiaritet menes prinsippet om at beslutninger skal tas så nært borgerne som mulig. Bestemmelser skal derfor ikke fastsettes av EU med mindre målsettingene ikke kan oppnås tilstrekkelig på nasjonalt eller regionalt nivå. Med EU-verdi menes hvorvidt forslaget gir merverdi for EU som helhet.
Et annet kriterium som vurderes er utredningenes beskrivelse av hvordan reguleringene passer inn i eksisterende lovgivning, samt hva som omfattes av problembeskrivelsen. Dette innebærer at utredningene helst også skal vise til eksisterende relevant lovgivning. For utredningene som fikk en negativ vurdering var dette kriteriet ofte ikke tilstrekkelig vurdert, mens de positive vurderingene ofte hadde en grundig vurdering av kriteriet.
Involvering av berørt næringsliv var i 2023 omtrent på samme nivå som i 2022. Enkelte utredninger vurderte ikke i tilstrekkelig grad motstridende syn fra de berørte. I andre utredninger kom det ikke tydelig nok frem at innspillene kom fra aktører som ikke representerte de berørte.
Problembeskrivelsene som ligger til grunn for forslag til nye regler ble vurdert som stort sett akseptable. Særlig når det er brede reguleringer om temaer som bærekraft og personvern er det viktig å sette de ulike delene av utredningen inn i en sammenheng. Det er interessant å se at RSB sier at vurderingen av alternative tiltak er det svakest utredede av samtlige kriterier. Vurderingen av virkninger var også svak, men det ble samtidig observert noe fremgang sammenlignet med året før. RSB fant også en liten fremgang når det gjaldt sammenligning av alternativer, samt vurderingen av proporsjonalitet.
RSB mener at vurderingene av konkurransevirkningene, samt hensynet til små og mellomstore bedrifter, har blitt styrket i utredningene. Dette kan ses i sammenheng med EUs satsing på et bedre regulatorisk rammeverk som en del av den langsiktige konkurransestrategien.
Fremtidsutsikter
Fremover vil RSB reflektere over hvordan man bedre kan støtte Kommisjonen i å håndtere gjentakende svakheter ved konsekvensutredninger og evalueringer.
RSB vil videre opprettholde et særlig fokus på utredning av konkurransevirkninger. Dette gjelder blant annet «SMB-test», som er et verktøy for vurdering av virkninger for små og mellomstore bedrifter.
Gitt at mandatet til den nåværende Kommisjonen nærmer seg slutten, vil en stor del av kontrollorganets arbeid i 2024 bli viet til evalueringer.
Med tanke på neste politiske syklus og med bakgrunn i erfaringer fra de siste årene, vil RSB utrede hvordan egen rolle og prosedyre i enda større grad kan bidra til Kommisjonens agenda for bedre regulering.