Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har undersøkt kvaliteten på statlige utredninger opp mot kravene i utredningsinstruksen. I 2016 evaluerte de nærmere 140 utredninger fra 2015 i en nullpunktsmåling. Resultatene viste at 37 prosent hadde vage eller uklare problemformuleringer, og hele 70 prosent vurderte ikke alternative tiltak. Mangelen på alternative tiltak og beskrivelser av virkninger var den største utfordringen. En oppfølgende måling i 2019 viste at situasjonen ikke hadde bedret seg. Over 70 prosent av utredningene manglet grundige vurderinger av alternative tiltak, og mange høringssaker hadde svake virkningsvurderinger. Korte frister, politiske føringer og begrensede ressurser var hovedårsakene til manglene. Nå er det publiser en ny rapport som viser at kvaliteten på utredninger av statlige tiltak fortsatt har et potensial for å bli bedre. Spesielt utredninger av regulatoriske forslag er mangelfullt utredet.
Les hele rapporten fra DFØ her Tilfredsstiller statlige utredninger utredningsinstruksens krav? | DFØ (lenke)
Omtale av Regelrådets arbeid i rapporten
Regelrådets kartlegging av utredningskvalitet for 2023 er omtalt i rapporten. Det er også vist til uttalelser rådet har gitt i 2024. DFØ skriver dette i rapporten:
«Kort oppsummert viser resultatene fra Regelrådets kartlegging i 2023 at det fortsatt er et stort forbedringspotensial når det gjelder utredning av reguleringssaker som berører næringslivet. Det er imidlertid mulig å se gradvise forbedringer både fordi flere utredninger møter en minimumsstandard, og ved at utredningsinstruksen brukes i økende grad for å gi en helhetlig fremstilling av enkeltsakenes innhold, formål etc.»
Les mer om Regelrådets kartlegging i Regelrådets årsrapporter Årsrapporter – Regelrådet (lenke)