Dette var temaet på vårens seminar i nettverk for Regelverksforvaltning. Formålet med møtet var å diskutere behovet for kompetanse, involvering av berørte og hva vi kan lære av våre nordiske naboland. Seminaret samlet om lag 100 deltakere både fysisk og digitalt.
Håndtering av nye EU-regler i Danmark
EØS-arbeidet i departementer og direktorater har blitt stadig mer omfattende, og mengden nye reguleringer fra EU blir av mange omtalt som en «regelverkstsunami». Paul Mollerup, leder av Erhvervslivets EU- og Regelforum i Danmark, fortalte om EUs rolle som et «regulatory powerhouse» med forenkling på agendaen. Mollerup viste til at EU utarbeider for få konsekvensutredninger. Av de 33 ordinære rettsaktene som ble vedtatt i 2024 hadde kun 15 prosent en konsekvensanalyse. I tillegg har det blitt flere delegerte rettsaker og gjennomføringsrettsakter, også kalt nivå 2-rettsakter, de siste årene. Av de 671 delegerte rettsaktene og gjennomføringsrettsakene som ble vedtatt i 2024 hadde kun 0,3 prosent en konsekvensutredning. Mollerup viste til at det ofte er i nivå 2-rettsaktene byrdene for næringslivet ligger.
Mollerup fortalte også om hvordan Danmark arbeider med gjennomføring av EU-regelverk, og Regelforums rolle i dette arbeidet. Regelforum gir anbefalinger til regjeringen om hvordan de bør ivareta danske interesser, hvilke muligheter som finnes i forhandlingsfasen og gjennomføringsfasen, og gir råd om hvordan EU-reglene bør gjennomføres i Danmark. Rådet gjennomfører også nabosjekk, og kartlegger hva andre land gjør i ulike saker. Mollerup la vekt på at nabosjekk i naboland ikke nødvendigvis er best. På noen områder kan man finne bedre løsninger i land lenger unna. Den danske regjeringen har forpliktet seg til å følge rådets anbefalinger eller forklare hvorfor de velger å ikke følge dem. Forumet har nå gitt 259 anbefalinger hvorav kun 30 aktivt ikke er fulgt opp. 169 anbefalinger er helt eller delvis fulgt opp. Du kan lese med om Erhvervslivets EU- og Regelforum her [lenke].
Nye takter fra Sverige
Anna Stattin, föredragande for det svenske Regelrådet, gjorde rede for arbeidet med nye EU-regler i Sverige. Sverige har i de seneste årene omstrukturert arbeidet med gjennomføring av EU-regler. Det svenske Regelrådet [lenke] gransker utredningen av virkninger for næringslivet som følge av nytt eller endret regelverk. Regelrådet kan også bistå med å granske konsekvensutredninger som medfølger forslag fra EU-kommisjonen og gi råd om hva en svensk konsekvensutredning bør inneholde. Stattin gjennomgikk også oppgavene til det nye Implementeringsrådet [lenke]. Implementeringsrådet skal følge med på EU-kommisjonens initiativer og identifisere rettsakter som anslås å ha høye kostnader for næringslivet. Videre skal Implementeringsrådet analysere forhold som er viktige for svensk næringsliv og publisere anbefalinger og analyser.
Stattin gjorde også rede for kravene i den svenske utredningsinstruksen der det fremgår at konsekvensutredningene skal inneholde en vurdering av om forslaget eller beslutningen går utover kravene som følger av Sveriges tilslutning til unionen. Og videre dersom forslaget går utover direktivets minimumskrav skal dette fremgå, jf. Förordning (2024:183) om konsekvensutredningar [lenke]. Stattin orienterte også om det nyopprettede Forenklingsrådet [lenke] som skal bidra til å minske bedriftenes byrder i eksisterende lover og regler og gjennom forenkling fremme svensk konkurranseevne.
Status i Norge
Eldring-utvalget leverte den 11. april 2024 NOU 2024: 7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer [lenke]. Utvalget konkluderer med at EØS-avtalen fortsatt tjener det formålet det er ment å ivareta. Samtidig har utviklingen i EU det siste tiåret gjort EØS-arbeidet mer krevende.
Utvalget skriver at EU-reglene i større grad enn før berører flere sektorer og kan ha formål utover det indre marked. Det gjør det mer krevende å ta stilling til om nytt EU-regelverk skal tas inn i EØS-avtalen. Utvalget foreslår blant annet å innføre «nabosjekk» tilsvarende som i Danmark.
Kristin Johnsrud fra det norske Regelrådet gjorde rede for rådets erfaringer med utredninger av EØS-relevant regelverk i Norge. Johnsrud opplyste at ca. 40 prosent av regelverksforslagene hvert år har bakgrunn fra EU, og at Regelrådet ser at EØS-relevant regelverk er noe dårligere utredet enn nasjonale initiativer. Johnsrud presiserte at det er viktig å prioritere EØS-arbeidet høyere enn i dag og at myndighetene har et informasjonsansvar overfor berørt næringsliv. Det er viktig å utrede handlingsrommet i gjennomføringsfasen og virkningene av overimplementering («gold-plating»). Johnsrud viste også til at det kan være mye å lære av andre lands praksis, regulering eller gjennomføring av en rettsakt (nabosjekk). Videre er det viktig å bli kjent med kollegaene sine i andre land slik at man kan ha dialog om felles problemstillinger. Johnsrud påpekte avslutningsvis at det er viktig å arbeide tverrfaglig og ha tidlig og løpende kontakt med berørt næringsliv.
Tonje Meinich fra Lovavdelingen viste til Eldring-utvalgets utredning og til rapporten om departementenes EØS-arbeid [lenke] fra juni 2021. Meinich snakket om prosessen fra vedtak i EU til norsk rett og særskilte EØS-utfordringer. Meinich viste til at det har vært en sterk vekst i EØS-relevante rettsakter de siste årene og at det også er en dramatisk vekst i delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter (nivå 2-rettsakter). Meinich viste også til at EU har skiftet fokus fra ren markedsøkonomi til klima, handel, sikkerhet og ny teknologi. Det har blitt flere sektorovergripende initiativer og det har blitt vanskeligere å avgrense EØS-avtalens saklige virkeområde. Mer håndhevingskompetanse til EU-organer skaper også utfordringer. Meinich ga råd om tiltak for å innlemme rettsakter raskere i EØS-avtalen og målsetningene for en god gjennomføring. Alle presentasjonene fra seminaret og videoopptak fra seminaret finner du her [lenke]. Videoopptaket er bare tilgjengelig i en begrenset periode.