Å regulere for innovasjon
Regelrådets sekretariat deltok på workshop i regi av vårt samarbeidsnettverk RegWatchEurope i Stockholm torsdag 28. september. Workshopen handlet om innovasjon og regulering, og fulgte opp sommerens workshop om samme tema. På workshopen deltok representanter fra regelrådene i Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Finland, Nederland, Finland og Danmark. I tillegg deltok representanter fra Litauen, Slovakia, Estland og EUs regelråd (Regulatory Scrutiny Board)
Innledningsvis presenterte det svenske Regelrådet EU-kommisjonens utredning «Study on the costs and benefits of innovation-sensitive legislation» (Lenke) om hvordan man kan legge til rette for innovasjon. Videre presenterte Norge, Sverige og Tyskland saker om regulering med betydning for innovasjon. Studien og presentasjonene la grunnlaget for videre diskusjon.
Forholdet mellom regulering og innovasjon
Innovasjon er av flere årsaker et interessant tema i regelverkssammenheng. For det første kan innovasjon gi muligheter og løsninger som ikke i utgangspunktet er omfattet av regelverket fordi den teknologiske utviklingen ligger foran lovgivningen. For det andre er regulering bare én av flere faktorer som påvirker innovasjon. Flere samfunnsmessige forhold er av stor betydning. For eksempel vil økonomi, tilgjengelige ressurser og kultur være styrende for innovasjon innenfor ulike felt. En viktig huskeregel kan derfor være at reguleringen ikke nødvendig vis skal drive innovasjonen fremover, men den skal heller ikke forhindre den.
Videre kan det være utfordrende å måle virkningene regelverksendring har på innovasjon. Per i dag finnes ikke etablerte metoder for å gjennomføre slike målinger. Det er derfor vanskelig å konkludere på spørsmål som angår forholdet mellom regulering og innovasjon.
Utfordringer ved innovasjonsvennlig regelverk
Innovasjon anses som oftest som et gode for samfunnet. Regelrådet har ved flere anledninger gitt positive uttalelser til nytt regelverk som legger til rette for innovasjon. Samfunnet er utvilsomt tjent med et innovasjonsvennlig regelverk som kan legge til rette for økonomisk vekst og øke konkurranseevnen. Samtidig kan innovasjon gi uønskede virkninger. For eksempel dersom innovasjon vektes tyngre enn «alt annet» kan man risikere blant annet å sette sosiale- og helsemessige hensyn på spill. Eksempelvis kan regulering uten restriksjoner føre til at helseskadelige produkter produseres og selges. Samtidig kan en for streng regulering forhindre ufarlig produksjon til gunst for samfunnet. En utfordring i denne sammenheng er å identifisere hvilke områder som er egnet for innovasjon, og på hvilke områder det er nødvendig å være varsom med slik regulering.
En annen utfordring er å lage et regelverk som står seg over tid, og samtidig maksimerer potensialet for innovasjon. Vi ønsker gjerne at regelverket skal være robust og forutsigbart, og at rammevilkårene for det aktuelle næringslivet ikke skal endres for mye og for ofte. Dette stiller krav til utredningen for å sikre at begge disse hensynene blir ivaretatt.