Første skritt til å få et godt bilde av virkningene av et regelverksforslag er å identifisere hvem som berøres. Derfor er det viktig å gjøre en god nok jobb på dette trinnet i utredningsarbeidet. Du bør beskrive kjennetegn ved den berørte gruppen, og bruke statistikk til å tallfeste. Her får du tips til hvordan du kan beskrive næringslivet som påvirkes av regelverksforslaget du jobber med.
Utredningsinstruksen stiller minimumskrav til utredninger av statlige tiltak som for eksempel en ny eller endret lov eller forskrift. De seks minimumsspørsmålene skal besvares i enhver slik utredning. Spørsmål 4 lyder: «Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?». Ett av kravene er altså at man skal vise hvem som blir berørt av tiltakene man utreder.
Hvorfor er det viktig å beskrive berørt næringsliv?
Regelrådet mener det er viktig at berørt næringsliv er beskrevet i alle utredninger og høringsforslag fordi det:
- Kommer tydelig frem hvilken del av næringslivet som påvirkes.
- Vil gjøre det enklere å utrede virkningene for de berørte.
- Kan bli lettere å tenke ut smarte og forenklende løsninger i regelverksforslaget.
- Kan bli enklere å få til en tidlig involvering av berørte næringsliv.
- Er viktig for at næringslivet som berøres skal kunne gi høringssvar.
Det å få oversikt over berørt næringsliv og beskrive disse er en grunnleggende del av utredningsjobben. Ikke hopp over dette viktige trinnet i utredningsarbeidet!
Hva bør du beskrive?
Når næringslivet er blant gruppene som berøres av et forslag, bør du i utredningen og høringsdokumentene om forslaget si noe om:
- Hvilke markeder eller bransjer blir berørt?
- Hvilke næringer, produkter eller tjenester omfattes av regelverket?
- Hvor mange virksomheter blir berørt?
- Hva kjennetegner disse? Momenter å tenke over kan være: Omsetning, størrelse, antall ansatte, geografi, organisasjonsform og viktigste innsatsfaktorer.
- Andre relevante trekk ved de berørte næringsdrivende eller markedsstrukturen som for eksempel utstrakt vertikal eller horisontal integrasjon og grad av internasjonal konkurranse.
Tenk gjennom hvem som berøres i stor grad og hvem som berøres i mindre grad. Hvem berøres direkte og hvem indirekte?
Bruk relevant statistikk i beskrivelsen av berørt næringsliv. Se mer om dette her.
Hvor grundig må du beskrive berørt næringsliv?
Hvor grundig du går til verks i beskrivelsen, avhenger av det forventede omfanget av virkningene. Jo større forventede virkninger av tiltaket er, jo grundigere utredning må til.
Fallgruver som Regelrådet har observert – og råd for å unngå dem
«Det finnes ikke næringsaktører i Norge som driver med dette»
Råd: Sjekk hvilke bedrifter i Norge som driver innen den aktuelle bransjen eller tilbyr tjenesten/produktet som skal reguleres. Sjekk for eksempel SSB, Brønnøysundregistrene, næringsorganisasjoner og gjør websøk. Husk dette også når du jobber med EØS-relevant EU-regelverk som skal implementeres i Norge. Ikke baser utredningen din på antakelser.
«De som er berørt, vet hvem de selv er»
Råd: Utredningsinstruksen sier at høringene skal være åpne for innspill fra alle. Dermed må høringsnotatet være forståelig også for de som ikke er eksperter på området. Husk også at det kan være nyetablerte aktører i bransjen som ikke kjenner reguleringen inn og ut. Ta deg derfor tid til å skrive i klartekst hvem som blir berørt av forslaget.
«Dette har trolig liten påvirkning på næringslivet»
Råd: Hvis du mener at forslaget har liten påvirkning på næringslivet må du begrunne det godt. Du må uansett beskrive næringslivet som berøres og skal følge regelverket. Husk små virksomheter og indirekte berørt næringsliv. Husk også at det har en kostnad å sette seg inn i og tilpasse seg et nytt regelverk.
Veiledere som gir viktig informasjon om hvordan man skal beskrive næringslivet som berøres av regelverksforslag
Veileder til utredning av konsekvenser for næringslivet kapittel 2.4.1 s. 15
Veileder til utredningsinstruksen. Se særlig side 29-30.
Veileder i samfunnsøkonomiske analyser kapittel 3.3.2 på side 82 og utover. Veilederen er nyttig også for analyser som er mindre omfattende enn en samfunnsøkonomisk analyse.