Nye initiativer fra OECD om regulering av det grønne skiftet, ny teknologi og innovasjon

Ny publikasjon fra OECD om «Better Regulation for the Green Transition»
14. mai 2024

OECD Regulatory Policy Committee avholdt den 11. og 12. april sitt halvårige møte. Komiteen skal bidra til å spre erfaringer og god praksis om hvordan reguleringspolitikken kan styrkes.

Komiteen er i disse dager særlig opptatt av nytten av å involvere innbyggere og bedrifter i regelverksutviklingen og hvordan dette kan bidra til demokrati og tillit til myndighetene. Samtidig fortsetter komiteen arbeidet med de store endringene i samfunnet knyttet til det grønne skiftet og digitalisering. OECD jobber med å finne sin rolle og klarlegge hva de bør gjøre for å gjøre det mulig for medlemslandene å løse disse utfordringene.

Bedre regulering av det grønne skriftet

I november 2023 publiserte OECD en utredning om «Better regulation for the Green Transition». Klimaforandringer og andre miljøtrusler krever rask handling fra myndighetene. Utredningen diskuterer hvordan myndighetene kan bruke verktøyene for bedre reguleringer til å utforme, implementere og evaluere effektive reguleringer for miljøet.

Notatet peker på utfordringer som myndighetene vil møte og presenterer god praksis for miljøreguleringer. Formålet er å sikre at alle de politiske verktøyene sammen bidrar til å nå miljømålene. Til slutt beskriver notatet hvordan reguleringspolitikken kan møte nåtiden og fremtidens miljøutfordringer. For å fullt ut utnytte potensialet for bedre reguleringer for miljøet, bør myndighetene iverksette tiltak som sikrer en inkluderende, samarbeidende, resultatbasert og global tilnærming til regulering.

OECD jobber videre med verktøy som kan bidra i det grønne skiftet og til en bærekraftig utvikling.

Du kan lese hele utredningen her: Better Regulation for the Green Transition (oecd-ilibrary.org)

Standardiseringsarbeid

Et annet tema som sto på dagsorden, var bruken av standarder. Standardiseringsorganene produserer nasjonale og internasjonale standarder når det er behov for det, og næringslivet deltar i utviklingen.

Standarder kan brukes i flere faser av reguleringssyklusen. For eksempel som alternativ til regulering, i gjennomføring og håndheving, og i overvåking og ytelsesevaluering.

Tempoet, ekspertisen og den etterspørselsdrevne naturen til standardiseringsorganer kan hjelpe regelverksutviklerne med å utvikle smidigere løsninger. For eksempel kan bruk av standarder legge til rette for markedsinnovasjon. Land kan tilpasse eget regelverk ved å anerkjenne internasjonale standarder. Avtaler om gjensidig anerkjennelse gir tillit til bruken av utenlandske testresultater, og reduserer kostnadene ved å sikre at for eksempel produkter er i samsvar med kravene som stilles.

Land kan også øke reguleringseffektiviteten ved å stole på standardiseringstjenester for å overvåke at for eksempel produkter er i samsvar med en gitt regulering. Regelverksutviklere kan også redusere for eksempel flaskehalser ved konsesjoner og tillatelser ved å åpne for privat sertifisering.

Internasjonalt standardiseringssamarbeid er også viktig for å hindre utviklingen av handelsbarrierer.

Du kan lese mer om standardiseringsarbeid her: https://standard.no/standardisering/

Regulatory Policy Outlook 2025

OECD har samlet inn data til rapporten, Regulatory Policy Outlook 2025. Rapporten presenterer et bilde av hvor langt landene har kommet i å implementere OECDs ulike anbefalinger om god reguleringspolitikk. I rapporten rangeres medlemslandene etter indikatorer om involvering av berørte parter i regelverksprosesser, utredning av reguleringsforslag og evaluering av iverksatte reguleringer. Indikatorene er i stor grad basert på formelle krav til involvering, utredning og evaluering. Rapporten tar også opp flere viktige og aktuelle temaer innen reguleringspolitikk. Informasjon om Regulatory Policy Outlook 2021 finner du her: https://regelradet.no/2021/11/18/rapporten-oecd-regulatory-policy-outlook-2021/

Bedre reguleringer og innovasjon

Nye teknologier endrer fundamentalt måten vi lever og jobber sammen på. De har direkte konsekvenser for trivsel og samhold i samfunnet som helhet. De har også store konsekvenser for virksomheter i alle sektorer, gjennom effekter på produktivitet, sysselsetting, kompetanse, inntektsfordeling, handel og miljø. For å hjelpe beslutningstakere med å frigjøre potensialet i teknologi og innovasjon, samtidig som de ivaretar offentlig beskyttelse der det er høy usikkerhet, har OECD Regulatory Policy Committee (RPC) og Network of Economic Regulators (NER) utviklet et felles arbeidsprogram strukturert rundt to pilarer:

  • God regulatorisk praksis for å møte de regulatoriske utfordringene som følger av nye teknologier og støtte sosialt gunstige innovasjoner;
  • Datadrevne tilnærminger for mer effektive regler.

OECD presenterte status for utarbeidelsen av aktuelle verktøy og rammeverk på dette området.