Regelrådet vurderer om nye eller endrede lover og forskrifter er godt nok utredet og om de påfører næringslivet unødvendige byrder. Vurderingene presenteres i form av offentlige uttalelser som er rettet mot forvaltningen og andre interessenter. Regelrådet har per juni 2017 levert 35 uttalelser, og vi ser nå tydelige resultater fra vårt arbeid.
Regelrådet sporer effekten av alle saker hvor vi har kritisert høringsnotater til lov- og forskriftsforslag som er utilstrekkelig utredet. Når sakene er ferdigbehandlet i ansvarlig departement eller direktorat, følger vi med på om utredningen eller regelverket er endret etter vår uttalelse. Under vil vi peke på konkrete eksempler hvor Regelrådets uttalelser har gitt resultater.
Forslag lagt på is
Forslag til endringer i plan – og bygningsloven og matrikkellova ble 21. april fremmet for Stortinget av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Da saken var på høring uttalte Regelrådet at beslutningsgrunnlaget ikke var forsvarlig når det gjaldt et av forslagene; opprettelse av et sentralt ledningseierregister. Det ble vurdert at nytten og kostnadene ikke var tilstrekkelig belyst.
KMD skriver i kapittel 4.1.4 i Proposisjon 110 L (2016–2017): «På bakgrunn av Regelrådets uttalelse har departementet kommet til at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å fremme forslag for lovgiver nå om et ledningseierregister i den form som ble lagt fram i høringsnotatet.» Opprettelsen av et ledningseierregister er lagt på is inntil videre.
Forbedret beslutningsgrunnlag
Landbruks- og matdepartementet (LMD) la 21. april frem Prop. 92 L (2016-2017) om endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven. Da saken var på høring uttalte Regelrådet at positive og negative virkninger for næringslivet ikke var systematisk vurdert. LMD har i lovproposisjonen delvis gjengitt Regelrådets uttalelse og forsøkt å belyse konsekvenser av tiltakene bedre. Selv om Regelrådet ikke har gjort noen ny vurdering av om utredningen nå oppfyller alle krav, viser dette at Regelrådets uttalelse har bidratt til bedre beslutningsgrunnlag for regelverksutvikling.
Her kan du lese hele Proposisjon 92 L (2016-20167).
Et annet eksempel på at Regelrådets uttalelser har bidratt til forbedret beslutningsgrunnlag gjelder forslag til ny forordning om forbrukervernsamarbeid som Barne- og likestillingsdepartementet sendte på høring i juli i fjor. Departementet publiserte et tilleggsnotat og forlenget høringsfristen.
Interne styringsdokumenter forbedres
I en uttalelse fra Regelrådet i oktober 2016, vurderte Regelrådet at Sjøfartsdirektoratets utredning av virkninger av nye sikkerhetskrav for skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C hadde svakheter. I sitt sammendrag av høringsinnspill refererer Sjøfartsdirektoratet til Regelrådets uttalelse og skriver at de vil vurdere endringer i direktoratets styrende dokumenter for konsekvensutredninger i tråd med Regelrådets merknader.
Ros til direktorater og departementer som følger opp
Regelrådet vil gi ros til de direktorater og departementer som aktivt forsøker å forbedre utredningene sine i tråd med våre vurderinger. Eksemplene over er hentet fra saker hvor forbedringer er gjort i offentlige dokumenter. Vi forventer at i mange saker er utredningene forbedret også i interne prosesser. Mange av sakene hvor Regelrådet nylig har gitt uttalelse er for øvrig fremdeles under behandling i departement og direktorater.
Regelrådet vil fortsette å følge med på saker hvor vi har gitt gule og røde uttalelser. Det er viktig for Regelrådet å få oversikt over hvordan vårt arbeid påvirker regelverksutviklingen og å ha konstruktiv dialog med departementer og direktorater om hvordan vi sammen kan bedre nivået på utredninger og skape bedre regler for næringslivet. Målet er bedre utredninger og beslutningsgrunnlag allerede før regelverksforslag sendes på høring og at det blir aktivt vurdert og valgt alternativer som ikke gir unødvendige byrder for næringslivet.